Kunsten å være en kulturrik kirke : - om synet på kultur i Den norske kirkes første kulturmelding

I 2005 forelå Den norske kirkes første kulturmelding, ''Kunsten å være kirke. Om kirke, kunst og kultur''. Hensikten med kulturmeldingen var å få kartlagt kirkens kulturelle rolle i samfunnet, utvikle en teologisk refleksjon over denne rollen, samt å utarbeide en strategi for en fremtidig kirkelig kultursatsing. Utvalget som utarbeidet kulturmeldingen, valgte å ikke lage en strategi, men ga istedet noen råd. Blant annet foreslo det å etablere et Kirkens senter for skapende og utøvende kunst, som skulle være en pådriver og koordinator for et fremtidig kirkekulturelt engasjement. Dette rådet følges opp med et pilotprosjekt som skal startes opp i løpet av 2007. Kulturmeldingen vil dermed få konkrete følger, og dette er bakgrunnen for at jeg har studert meldingen. I oppgaven undersøker jeg hvilket kultursyn som preger kulturmeldingens teologiske refleksjon, og som ligger til grunn for kartleggingen og rådene som den inneholder. Kultursynet i meldingen sammenlignes også med kultursynet som kom frem i svarene på høringen til meldingen. Sier høringsinstansene seg enige i måten forholdet mellom kultur og kirke fremstilles, eller reagerer de på kultursynet i meldingen, og i så fall på hvilken måte? Høringsmaterialet skulle vise seg å bidra med mange aktuelle innspill til kulturmeldingen. Det teoretiske rammeverket i oppgaven utgjøres av noen sentrale teologer og filosofer fra det 20. århundre. H. Richard Niebuhrs femdelte typologi brukes for å identifisere teologiske motiver som vektlegges i kulturmeldingen og i høringsmaterialet. Niels Henrik Gregersens refleksjoner over teologiens kulturbundethet, og Habermas' teorier om kolonialisering av livsverden, setter fokus på sammenhengen mellom kultursynet i meldingen og det synet på kultur som dominerer i samtiden og i kirken. Oppgaven avsluttes med noen refleksjoner over hvordan et Senter for skapende og utøvende kunst kan arbeide for å skape en kulturrik kirke