Strategisk læring i samfunnsfag : hvordan kan lærere arbeide for å realisere læreplanintensjoner på mellomtrinnet?

Den norske skole er i stadig forandring og den ene reformen avløser den andre og mediebildet er daglig preget av debatter angående den norske skole og utdanningssystemet. Kunnskapsløftet ble innført høsten 2006 og målet med den nye reformen er at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å kunne ta aktivt del i opplæringen. De grunnleggende ferdighetene er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling både i skolen, samfunnet og arbeidslivet. Samfunnsfaget er et identitetsskapende fag. Når eleven oppnår en god forståelse for hvilke ferdigheter faget kan gi dem, kan dette hjelpe de til å bli mer bevisst om hvordan de kan bruke kunnskapen både i forståelsen av sine egne omgivelser og seg selv som del av samfunnet og det sosiale. Samtidig er det et komplekst fag som utfordrer eleven på ulike metoder. Faget er komplekst og elevene utfordres på mange områder. Som nyutdannet samfunnsfaglærer synes jeg det er interessant å se nærmere på hvordan skolen forbereder elevene til å være deltakere i samfunnet og hvordan de velger å legge opp undervisningen for å realisere målene i læreplanen. I denne oppgaven vil jeg vektlegge hvordan en strategisk tilnærming til læring av faget er med til å sette læringen i et system. Tilnærmingen tar hensyn til den enkelte elev og det sosiale fellesskapet. Et kritisk og reflekterende fellesskap er en forutsetning for å kunne diskutere og være i stand til å vurdere sitt eget standpunkt. Ved å ha ulike perspektiver på undervisningen vil jeg vise hvordan den enkelte elev kan tilegne seg kunnskap på en best mulig måte og til å bli kritiske og reflekterte samfunnsborgere. Jeg vil se på sammenhengen mellom kompetansemål, ferdighetsprinsipper og undervisning; hovedproblemstillingen i oppgaven er: Hvordan kan lærere arbeide for å realisere læreplanintensjoner i samfunnsfag på mellomtrinnet? Gjennom egen empiri og analyse vil jeg forsøke å komme frem til data som støtter en strategisk tilnærming til læring av faget. Empirien er hentet fra mitt observasjonsstudie foretatt ved en skole i Ås. Dette vil jeg sette opp mot Solhaug sin artikkel ”Strategisk læring i samfunnsfag” som viser oss hvordan vi kan sette læringen av faget system. Det var derfor viktig for meg å finne en skole som brukte prosjekt som en arbeidsmetode for å relatere dette til strategisk læring. Prosjektarbeid er en arbeidsform som gir gode muligheter til å integrere stoff og til å gi eleven trening i ulike arbeidsmåter. Et prosjektarbeid kan deles inn i 8 faser; Introduksjon, emnevalg, planlegging, utføring, produktframstilling, vurdering og etterarbeid. Dette kan sidestilles med hvordan Solhaug beskriver temaundervisning. Solhaug foreslår i sin artikkel at lærere designer et læringsmiljø og skaper en didaktisk rytme mellom individuelle og sosiale læringsaktiviteter for å fremme elevers læringsstrategier. Hovedelementer i denne rytmen er begrepsfokusering og helhetslæring, individuell og sosial bearbeiding av kunnskap, og å gi elever ulik utfordring gjennom å ta ulike roller i opplæringen (Solhaug 2006:231). Kapitel 1 tar for seg de grunnleggende ferdighetene. Innledningsvis stiller jeg spørsmål om hvordan skal man legge opp undervisningen etter kunnskapsløftet og samtidig integrere ferdighetsprinsippene? De grunnleggende ferdighetene er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling både i skole, arbeid og samfunnsliv. De er uavhengige av fag, og fagene er i ulik grad egnet for utvikling av slike ferdigheter, men mål for de grunnleggende ferdigheter er forsøkt integrert i læreplanen for alle fag på det enkelte fags premisser og på relevante nivåer (Engelsen 2006: 97). Videre i kapitel 2 tar jeg for meg strategisk læring inndelt i underkapitler som tar for seg relevante temaer innenfor emnet. Jeg har valgt å bruke Solhaug sin artikkel for å vise hvordan vi kan bygge et godt læringsmiljø. Dette læringsmiljøet bygger på både individuelle og sosiale læringsaktiviteter. Det er ikke dermed sagt at all undervisning i faget behøver å legges opp etter denne metode, men denne læringsformen kan være med å bidra til god læring hos elevene og man ivaretar variasjonen i undervisningen. Observasjonsstudiet og samtalene som jeg har hatt med lærerne har gitt meg en indikasjon på hvordan et lærerteam ved en skole velger å planlegge for utvikling av grunnleggende ferdigheter og hvordan de følger opp og vurderer elevenes utvikling disse. Avsnittene innen metodekapitlet belyser metode som teori og hvilke metodiske avklaringer jeg har gjort. Neste kapittel er en analyse kunnskapsløftet og hvordan prinsippet om fritt metodevalg virker inn på måten å tenke undervisning og læring på. Kapittel 5 er drøftingsdelen av oppgaven. Jeg har valgt å kalle dette ”Kultur for læring”. Hvordan skal skolen legge til rette for å kunne tilpasse seg ett mer kunnskapskrevende og mangfoldig samfunn?. For det første må lærere og skoleledere ha den kompetansen som er nødvendig for å kunne møte kunnskapssamfunnet og en mer mangfoldig gruppe elever og foresatte. For det andre må skolen ha kunnskap om sterke og svake sider ved sin egen virksomhet, om hvilke tiltak som kan føre til forbedring, og tilgang til et godt støtte- og veiledningsapparat. For det tredje må skolen selv utvikle en kultur for kontinuerlig læring og utvikling (St. meld.nr 30. 2003-2004:24). Nøkkelen til å utvikle skolen som en lærende organisasjon er knyttet til læringen som skjer i det daglige arbeidet. Kunnskapsløftet gir skolen en lokal frihet til å fastsette en del av fag- og timefordelingen. Det gis tillit til at den enkelte lærer og skoleleder selv vet hvordan god læring kan skapes og gjennomføres innenfor de mål som er satt. Dette krever et godt og fleksibelt samarbeid mellom lærere og skoleleder (St. meld.nr 30. 2003-2004:25). Problemstilingen i oppgaven berører flere problemfelt. Det norske skolesystemet har gjennom tidene vært utsatt for mange endringer. Dette gjelder også for samfunnet vi lever i. Tradisjonelt har lærerrollen blitt betraktet som en formidlerrolle hvor eleven har vært passive i læringssituasjonen. I Kunnskapsløftet 06 står det at læring og undervisning ikke er det samme. Undervisning er noe som blir utført av en annen og god undervisning setter læring i gang, men den fullbyrdes ved elevens egen innsats. Vellykket læring krever en dobbelt motivering; både hos eleven og læreren (K06 2006:10). Ved hjelp av Solhaug sin artikkel har jeg prøvd å vise hvordan en strategisk læring i faget er med til å sette læring av faget i et system. Læreren må gjøre begreper og teorier tilgjengelig for elevene. Videre må de organisere læringsaktiviteter som fremmer konstruksjon av den intenderte meningen. Læreren må skape en undervisning som gjør det klart for elevene å konstruere forståelse. Elevene blir i stand til å bygge opp sin kunnskap og ferdigheter som kan overføres til andre fag samtidig med at de også får et forhold til egne og andres holdninger. Det er derfor viktig at undervisningen er lagt til rette slik at den enkelte elev selv er med på å utvikle egne ferdigheter og kunnskap