Medarbeidersamtalen - mer enn en rituell samtale? : samtaler med skoleledere som verdsetter medarbeidersamtalen høyt

Hvordan karakteriserer og begrunner skoleledere medarbeidersamtaler som de opplever som gode? Med utgangspunkt i interessen for samtalen generelt og medarbeidersamtalen spesielt, har jeg i denne studien valgt å snakke med fire skoleledere om deres erfaringer og opplevelser knyttet til den årlige, formelle samtalen med de ansatte. For at en skole skal kunne drives og videreutvikles, kreves i første rekke kompetente og motiverte lærere. Jeg har en antakelse om at lærere trenger å bli sett, hørt og støttet der de står i førstelinja og skal møte elever på best mulig måte, både faglig og sosialpedagogisk. Til denne studien har jeg håndplukket noen ledere som har stått fram i det offentlige rom og flagget at de setter samtalene med de ansatte høyt. Jeg tror at medarbeidersamtalen som institusjonell praksis vil profittere på positiv omtale, og skolene som pedagogiske virksomheter vil være tjent med at det som faktisk fungerer får oppmerksomhet. Min påstand er at vi trenger de gode eksemplene til inspirasjon og motivasjon. Hva fungerer og hvorfor, i denne dialogen mellom skoleleder og medarbeider? Siden jeg studerer skoleledelse, ville jeg stille spørsmålene til nettopp skolelederne og slik få deres perspektiv. Hvordan bruker skoleledere medarbeidersamtalen aktivt for å utvikle både medarbeidere og organisasjon? Oppgaven fokuserer på en liten del av en skoleleders mangfoldige og utfordrende jobb; det å gjennomføre formelle samtaler med de ansatte. Medarbeidersamtalen kan være et viktig redskap eller verktøy i arbeidsfellesskapet mellom ledere og medarbeidere. I denne studien rettes søkelyset mot noe som oppleves inspirerende og viktig, uten at det nødvendigvis framstår som problemfritt. Jeg forankrer studien i sosiokulturell teori (Vygotsky), i et relasjonelt og distribuert perspektiv på ledelse (Sørhaug, Fuglestad, Wadel, Møller og Ottesen), samt i et dialogisk perspektiv på samtalen (Vygotsky, Bakhtin og Linell). Som metode har jeg valgt det kvalitative forskningsintervjuet for å innhente data. Intervjuguiden fokuserer på hva skoleledere vil med medarbeidersamtalen, samt hvordan de planlegger, gjennomfører og følger opp samtalene med de ansatte. Hvilke resultater gir studien? Med utgangspunkt i Linells begreper symmetri/asymmetri og samarbeid/konkurranse, har jeg tatt for meg begrepsparene krav versus støtte, makt versus tillit, individuelle mål versus kollektive mål, samt styring versus utvikling. I studien kommer det fram at skolelederne søker å få til god balanse mellom det å stille krav og det å gi støtte, ut fra hvem de samtaler med og forholder seg til. Akkurat som innenfor alle typer virksomheter, vil det også i skolen arbeide svært ulike mennesker. Utfordringen for skolelederne blir å identifisere og bruke mangfoldet blant medarbeiderne til kollektivets beste. Gjennom et godt balansert forhold mellom makt og tillit, kan skoleledere legge til rette for at både individuelle og kollektive mål kan nås. Gjennom myndiggjøring, tydelig ledelse og klar styring mot oppsatte mål, kan også den enkelte oppleve mestring, læring og utvikling. Selv om ordet versus er brukt mellom begrepene, ligger det implisitt at det ikke er noe enten eller. En trenger faktisk alle aspektene innenfor skolen som organisasjon. De står slik sett ikke i noe motsetningsforhold til hverandre. Slik jeg tolker informantene i denne forskningsstudien, legges det til rette for kombinasjon av både krav og støtte, makt og tillit, styring og utvikling. Da kan både individuelle og kollektive mål bli nådd