Skoleledelse, elevmedvirkning og læringsutbytte : hvilke muligheter har skoleledere til å undersøke og følge opp sammenhenger mellom læringsmiljø og elevresultater : et case studium på egen videregående skole

Temaet for denne oppgaven er å se nærmere på hvilke muligheter vi som skoleledere har til å undersøke og følge opp kvaliteten på læringsarbeidet i klasserommet slik at læringsutbyttet for elevene kan bli best mulig. Vi har valgt å avgrense vårt fokus til emnet elevmedvirkning og fagene engelsk og matematikk. Undersøkelsen omfatter tre klasser i Vg1 på Asker videregående skole, hvor vi er tilsatt som skoleledere. Verktøyene vi har til rådighet er Elev- og Lærerundersøkelsen, intervjuer med utvalgte elever og lærere, samt karakterstatistikk fra 10. klasse og Vg1 som uttrykk for elevenes resultater. Undersøkelsen vi har gjennomført gir støtte for å hevde at en aktiv elevrolle kan bidra positivt til økt motivasjon og læring på vår skole, og antakelig på liknende videregående skoler. Det er en lederutfordring å legge til rette for rutiner som sikrer god elevmedvirkning i fagene. I denne sammenheng viser funnene i vår undersøkelse at det bør være ulike tilnærminger til medvirkning i fagene engelsk og matematikk. I engelsk er det særlig behov for å strukturere lærestoffet i mindre og målbare enheter for å skape større grad av mestringsfølelse hos elevene. Siden det faglige innholdet ikke er logisk-sekvensielt strukturert som i matematikk, er det dessuten avgjørende at elevene utvikler bevissthet om egne læringsstrategier og tar disse i bruk (Weinstein 2008). På den annen side medfører dette at lærerens rolle som motivator blir viktigere i matematikk da læringsprosessene i større grad er styrt av lærers undervisning (Fitz-Gibbon 1992 hos Christophersen m.fl. 2010b). Elevundersøkelsen er ment som et viktig verktøy i kvalitetsarbeidet på den enkelte skole. Vi har imidlertid påpekt flere forhold som vi mener må rettes opp. Den viktigste kritikken handler om at skoleledere må kunne analysere resultatene fra spørreundersøkelsene på fag- og klassenivå for å kunne bruke dem til skoleutvikling. Ideelt sett bør skoleledere ha tilgang til rådata for sin skole. Videre må det legges mer arbeid i å utvikle spørsmål og indekser med god begrepsvaliditet (Kuvaas 2008), samtidig som de må være lettere å tolke og anvende i kvalitetsutviklingen på den enkelte skole enn hva som nå er tilfellet (Aller m.fl. 2009). Den pedagogiske tenkningen som ligger bak, må derfor gjøres mer transparent. De årlige analysene av Elevundersøkelsen synes å være et skritt i riktig retning, men sammenhengene er vanskelige å følge ned på skolenivå. Utvikling av nye verktøy for organisasjonsutvikling løser heller ikke dette problemet med mangel på relevante data