Systemrettet arbeid med barnet i sentrum : Kvantitativ undersøkelse om barnehagestyreres erfaringer med og oppfatninger om viktighet av sytemrettet arbeid fra Pedagogisk Psykologisk tjeneste

Masteroppgavens tema er systemrettet arbeid fra Pedagogisk Psykologisk tjeneste (PPT) i barnehagen. PPT er pålagt å hjelpe barnehager og skoler med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å sikre bedre tilrettelegging for barn med spesielle behov. Det finnes lite forskningsbasert kunnskap som belyser temaet sett fra barnehagens ståsted. Formålet har vært å samle informasjon om faktisk og ønsket status vedrørende systemrettet arbeid fra PPT sett fra barnehagestyreres perspektiv. Problemstilling og forskningsspørsmål har vært I hvilken grad gir barnehagestyrere uttrykk for at de har erfaring med systemrettet arbeid fra PPT, og hvor stor andel fremhever dette som viktig for barnehagen? 1.Hvilket innhold i begrepet systemrettet arbeid fra PPT fremhever styrerne som sentralt? 2.I hvor stor grad har styrerne erfaringer med systemrettet arbeid fra PPT? 3.Hvilke former for systemrettet arbeid fra PPT fremhever styrerne som viktig? 4.I hvilken grad er det samsvar mellom styrernes erfaringer med og oppfatninger om viktighet av systemrettet arbeid fra PPT til barnehagen? 5.Hvilke møter, samarbeids- og henvisningsrutiner mellom barnehagen og PPT har styrerne mest erfaring med? 6.Hvilke møter, samarbeids- og henvisningsrutiner mellom barnehagen og PPT fremhever styrerne som viktig? Det er valgt empirisk-kvantitativt design med internettbasert spørreskjema. Undersøkelsen bygger i hovedsak på operasjonalisering og spørreskjema brukt i ”En undersøkelse om PP-tjenestens arbeid med barnehagen” av Cameron, Kovac & Tveit (2011). Teorigrunnlaget baserer seg på systemteori, utviklingsøkologisk teori, kommunikasjonsteori og sosialkonstruksjonistisk teori. I tillegg ses systemrettet arbeid i lys av organisasjons- og innovasjonsteori. Barnehagestyrere er respondenter fordi vi antok ledelsesfunksjonen har gjort dem kjent med gjeldende styringsdokumenter og oppvekstpolitiske idealer. Undersøkelsen ble sendt til et randomisert utvalg på 599 styrere i kommunale og private barnehager i 19 norske fylker. Endelig svarprosent ble 48,58 %. Styrerne fremhever et begrepsinnhold som plasserer enkeltbarn med spesielle behov i sentrum for systemrettet arbeid fra PPT. Innhold som medfører fokus på barnets omgivelser og barnehagens organisering og ledelse, fremheves som minst sentralt. Styrerne har noen grad av erfaring med alle former for systemrettet arbeid fra PPT. Mest erfaring har de med at PPT samarbeider med hjemmet, gir styrer råd om pedagogisk arbeid og organisering og tilrettelegger for overgang til skole. De har minst erfaring med at PPT driver kvalitetssikring og utvikler personalets kompetanse. Mer enn 90 % fremhever både systemrettet arbeid med utgangspunkt i enkeltbarn og arbeid rettet mot organisasjonen som viktig. Viktigst er det at PPT tilrettelegger for at barn med spesielle behov blir en del av fellesskapet, samarbeider med foreldre og forebygger vansker. Færrest fremhever viktigheten av at PPT driver kvalitetssikring (66 %). Svarene viser videre at styrerne fremhever individrettet arbeid som like viktig som systemrettet arbeid. Styrerne oppgir mest erfaring med individorienterte møter og henvisningsrutiner, og disse fremheves som viktigst. De har mest erfaring med samarbeidsrutinen å invitere PPT med på møter, noe som også oppfattes som viktigere enn at barnehagen har en navngitt PPT- ansatt m/oppfølgingsansvar eller skriftlige samarbeidsavtaler. Resultatet viser videre at flertallet rapporterer at det sjelden er møter mellom barnehageansatte og PPT, og at noen er usikre på hvilke samarbeids- og henvisningsrutiner som finnes. Et sentralt funn er at styrerne rapporterer mindre erfaringer med systemrettet arbeid enn det de fremhever som viktig. Spriket mellom erfaringer og oppfatninger om viktighet er signifikant (p < 0,05). Det indikerer at styrerne ønsker mer kontakt og samarbeid med PPT, og at de ikke er fornøyd med dagens situasjon. Via kvalitative kommentarer påpekes det at PPT mangler kapasitet og ressurser til å arbeide både individ- og systemrettet i barnehagen. Konklusjonen er at styrerne i noen grad har erfaring med systemrettet arbeid fra PPT. Flertallet fremhever det som viktig/svært viktig at PPT arbeider systemrettet i barnehagen. Styrerne ønsker mer kontakt og samarbeid med PPT i forhold til både individ- og systemrettet arbeid. Ved at styrerne plasserer barnet i sentrum for systemrettet arbeid, antyder resultatet at den individuelle forståelsesmåten fortsatt preger tenkning og praksis i barnehagen og PPT