Tinnitus Habituation Therapy : hva kan være bestemmende for grad av effekt? : kan kjennskapen til dette forbedre praksis?

2. Bakgrunn og formål. Denne hovedfagsoppgaven er knyttet opp mot en gruppe mennesker som alle har plagsom tinnitus, og som har deltatt i et prosjekt i regi av Universitetet i Oslo og Briskeby kompetansesenter. Formålet med prosjektet var å prøve ut en habitueringsterapi for tinnitusrammede (Tinnitus Habituation Therapy, THT). I forbindelse med prosjektet ble det foretatt en evaluering av intervensjonen THT, både rett etter avsluttet behandling, og ett år etter, for å se om behandlingsresultatene var varige. Resultatene fra dette prosjektet var svært gode. En stor gruppe, 72 % av deltakerne, melder tilbake om en positiv effekt av THT i forhold til å mestre sin tinnitus bedre, og med dertil positive ringvirkninger i forhold til følgeplager. Læring og mestring er sentralt i THT. Formålet med denne hovedoppgaven har vært å få frem hva som ligger bak denne effekten. Hvordan og hvorfor mestrer disse deltakerne, og hvilke faktorer er bestemmende for denne mestringen? I den andre ytterkanten er det en gruppe deltakere som melder tilbake om ingen effekt. Mestrer de annerledes? Har de andre motivasjonsfaktorer? Er det andre faktorer som spiller inn? 3. Problemstilling. Problemstillingenen i denne hovedoppgaven er todelt; Tinnitus Habituation Therapy. Hva kan være bestemmende for grad av effekt? Kan kjennskapen til dette forbedre praksis? 4. Metode. For å best belyse problemstillingen ble det valgt kvalitativ metode. Det ble foretatt 11 halvstrukturerte intervjuer. 6 informanter er blant de som har meldt tilbake om størst effekt av THT, og 5 informanter er blant de som har meldt tilbake om liten eller ingen effekt av THT. Informantene ”tilhører” altså hver sin ytterkant. Denne tilnærmingsformen i forhold til innsamling av data ble valgt for å se på en generell evne/faktor i en gruppe, som i dette tilfellet er mestring av plagsom tinnitus og effekten av THT. Gjennom bruk av halvstrukturert intervju ønsket jeg å få innsikt i informantenes personlige refleksjoner rundt det å ha plagsom tinnitus. Hvilke opplevelser og erfaringer de har gjort seg i forhold til sin tinnitus i periodene før, under og etter deltakelse i THT. 5. Dataanalyse. Intervjuene ble tatt opp på lydbånd og transkribert fortløpende. Det transkriberte materialet ble senere bearbeidet, fortolket og klassifisert i ulike kategorier. Jeg har tatt utgangspunkt i enkeltpersonens opplevelser og erfaringer. I og med at jeg har fokusert på to grupper, ”positive” og ”negative”, har jeg forsøkt å identifisere mulige fellestrekk innad i disse gruppene, og gruppene imellom. 6. Resultater og konklusjon Resultatene viser at det er flere ulikheter i disse to informantgruppene. Det er flere faktorer som er bestemmende for om man oppnår en positiv effekt av THT, eller ikke. De mest sentrale funnene for begge gruppene kan knyttes opp mot mestring og motivasjon. Gjennom intervjuene, og analyseringen av disse, fant jeg følgende faktorer for den positive gruppen: • Man har fått en forståelse av hvordan man utvikler en plagsom tinnitus, og en forståelse av at det er mulig å ”snu” denne utviklingen. • Jo raskere man får denne forståelsen, jo lettere er det å ”snu”. • Man erkjenner situasjonen om at man må skape en endring selv dersom man skal man få det bedre. Det finnes ingen enkle løsninger. • Motivasjonen er ”indre” styrt. • Overveiende bruk av problem-fokusert mestringsstrategi. Den negative gruppen har ikke oppnådd tilsvarende forståelse for sin situasjon, og man ”henger” fast i en emosjonelt-fokusert mestringsstrategi. Slik jeg ser det, kan kjennskapen til ovennevnte faktorer være et bidrag til å forbedre behandlingstilbudet basert på THT til mennesker med plagsom tinnitus. Mennesker er ulike, og et behandlingstilbud som hjelper for noen, gjør det ikke nødvendigvis til riktig for alle. Ved at rådgiver (counseller) kjenner til ovennevnte ”suksessfaktorer”, vil man i større grad kunne vurdere hvor ”klar” rådsøker er til å starte selve arbeidet med den strukturerte gjenopptreningen. Noen rådsøkere trenger en lengre innledende rådgivningsfase før selve egentreningen kan starte. Informantene i denne undersøkelsen uttrykte et klart ønske om et profesjonelt og tilgjengelig hjelpeapparat som responderer raskere overfor personer med tinnitus. Et annet tydelig ønske er at man blir tatt på alvor. Denne undersøkelsen konkluderer med at det er helsefremmende å bidra slik at individet forstår sin situasjon, at man får styrket sin tro på å finne løsninger, og at man finner god mening i sitt forsøk