Lidcombe programmet : foreldres erfaring med direkte stammebehandling av førskolebarn

SAMMENDRAG AV HOVEDOPPGAVE: Tittel: LIDCOMBE PROGRAMMET foreldres erfaringer med direkte stammebehandling av førskolebarn Bakgrunn: Formålet med denne oppgaven er å belyse et australsk stammebehandlingsprogram som bryter med norsk tradisjon for behandling av stamming hos førskolebarn. For en logoped vil det være hensiktsmessig å ha kunnskap om ulike behandlingsprogram som har vist positive resultater, og på denne måten ha større forutsetning for å kunne gi optimal hjelp til ulike barn og familier. Det er sannsynligvis slik at ikke alle barn og deres familie vil kunne passe inn i kun en spesiell form for behandling. Problemstilling: Den overordnede problemstillingen i denne oppgaven er: Kan Lidcombe Programmet være en egnet tilnærming til behandling av stamming hos førskolebarn? I Lidcombe Programmet blir barnet behandlet direkte av foreldrene ved bruk av adferdsterapeutiske teknikker. For å egne seg som utført av foreldre bør denne behandlingsformen ikke medføre ubehag for foreldrene, inneholde lett forståelige og gjennomførbare komponenter, og kunne tilrettelegges i en familiehverdag. For å være en egnet behandlingsform for et førskolebarn bør ikke programmet frembringe negative reaksjoner hos barnet. I tillegg bør det være motiverende for barnet og redusere dets stamming. Metode: I denne oppgaven er det benyttet en kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ forskningstilnærming. Utvalget er 35 australske foreldre som har gjennomført Lidcombe Programmet på sitt stammende barn. Metode for datainnsamling var spørreskjema, med åpne og lukkede spørsmål. Ved bruk av spørreskjemaet samlet vi inn informasjon om foreldrenes erfaringer med å være behandler og hvordan de mener at denne direkte behandlingen har virket på deres barn. Dataanalyse: Spørreskjemaets lukkede spørsmål er kodet og analysert ved hjelp av SPSS. Responsene på de åpne spørsmålene er analysert ved hjelp av ulike teknikker fra Grounded Theory . Resultater: Funnene fra vår undersøkelse viser at hovedvekten av foreldrene vurderer Lidcombe Programmet som positivt både for seg selv og barnet. Det største problemet ved å selv utføre behandlingen, er i følge foreldrene å avsette tid hver dag. Ellers tyder våre funn på at denne behandlingsformen kan frembringe flere typer empowerment hos foreldrene. Andre funn tyder på at stammingen hos alle barna var redusert på tidspunktet da deres foreldre fylte ut spørreskjemaet. Hovedvekten av barna er motiverte for behandling og viser positive reaksjoner på dirkete oppmerksomhet mot deres tale. Det er imidlertid noen barn som reagerer negativt på foreldrenes oppmerksomhet mot deres stamming, dette synes likevel ikke å forverre stammeproblemet eller redusere deres selvtillit eller lyst til å prate. Konklusjon: For at Lidcombe Programmet skal virke optimalt, og være en positiv opplevelse for barn og foreldre, er det nødvendig at fleksibiliteten og mulighetene for individualisering anvendes. Programmet krever mye av foreldrenes tid og innsatsvilje, og utfordringen for en logoped vil være å vurdere hvilke foreldre som kan gjennomføre en slik behandlingsform. Videre er utfordringen å kunne vurdere hvilke barn som vil ha nytte av og reagere positivt på en dirkete fremfor en indirekte stammebehandling. Vår undersøkelse i sin helhet synes som om Lidcombe Programmet kan være en alternativ, der barnet har behov for direkte stammebehandling