Tidlig og god hjelp : en kvantitativ studie av barnehagens hjelp til barn med sen språklig utvikling eller andre språkproblemer

Bakgrunn og formål: Gjennom mitt arbeid i PPT samarbeider jeg med førskolelærere i barnehage om observasjon og tiltak i forhold til barn med sen språklig utvikling eller andre språkproblemer. Kunnskapsdepartementet har med St.meld. nr. 16 (2007a) og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2006) lagt føringer for barnehagens ansvar i forhold til barn med språkproblemer. Jeg ønsker å få kunnskap om, hvordan førskolelærere opplever å få til å oppfylle intensjonene om tidlig og god hjelp. Gjennom samarbeidet med førskolelærere har jeg opplevd, at noen lettere får til dette arbeidet enn andre. Jeg har sett at ulike rammefaktorer kan ha innflytelse på, om de får til arbeidet. Dette har gitt meg en forforståelse om mulige årsaker til, at noen strever mer enn andre med dette arbeid. Jeg ønsker å se om slike faktorer kan være generelt gjeldene. Problemstilling: Blir Rammeplanens intensjon om tidlig og god hjelp til barn med sen språkutvikling eller andre språkproblemer oppfylt i barnehagen og hvilke faktorer kan ha innflytelse på dette? Metode: Ut fra bakgrunn, formål og problemstilling ble en empirisk-kvantitativ metode valgt. Jeg ønsker å få et overblikk over fenomenet gjennom å gå bredt ut. Designet er en survey og instrumentet er et spørreskjema. For å skaffe datamateriale om et større antall enheter, ble spørreskjemaet sent ut til 120 barnehager. To førskolelærere i hver barnehage ble bedt om å fylle ut skjemaet. Teoretisk kunne dette føre til 240 respondenter. Det endelige utvalget består av 121 førskolelærere fra 70 barnehager. Disse representerer til sammen 39 kommuner og 9 fylker i Sør-Norge. Dataanalyse: Datamaterialet ble behandlet i Statistical Package for Social Science (SPSS) (Pallant, 2007). Problemstillingen og forskningsdesignet i prosjektet er deskriptiv. Formålet er å få frem omfang og egenskaper ved fenomenet. Univariat analyse er derfor en velegnet analysemetode, som viser hvordan enheter fordeler seg i forhold til de enkelte variablene. Det er også aktuelt å se på samvariasjon mellom noen av variablene. Utvalget er av en slik størrelse og svarprosenten på et så pass akseptabelt nivå, at det kan brukes slutningsstatistikk. Resultater: Resultatene i undersøkelsen viser stor spredning mellom hvor mange barn de enkelte barnehagene vurderer til å ha språklig forsinkelse/vanske. Dette tyder på, at ikke alle barnehager har utviklet gode nok rutiner på å identifisere barn, som trenger tidlig og god hjelp. Tiltak, som førskolelærere oppgir å sette inn, er relevante og gode. De er kanskje ikke i stor nok grad styrt av det enkelte barnets interesser og behov, noe som begrunnes med mangel på tid og pedagogisk personale. En annen grunn kan være at førskolelærer får lite kompetanse om barna gjennom utdannelse og kurs. TRAS (Espenakk et al., 2003) brukes i utstrakt grad, men kun en liten del oppgir å ha fått opplæring i bruk av TRAS. Manglende kompetanse gjennom utdannelse og kurs er bekymringsfullt, med tanke på at alle barn med språklige problemer skal få tidlig og god hjelp. Dette ser ut til i noen grad å kompenseres gjennom samarbeid med PPT og logoped. Førskolelærers opplevelse av å få til arbeidet med identifisering og tilretteleggelse for barna har i tillegg sammenheng med, om de har rutiner for å sette inn tidlige tiltak og for evaluering av tiltakene. Andre rammefaktorer som driftstid og størrelse på barnehage samt førskolelærers alder, erfaring og utdannelse ser ut for å ha liten innflytelse