Metakognitiv kunnskap og ferdigheter i matematikk : en korrelasjonell studie av metakognitiv kunnskap og matematiske ferdigheter hos elever på 8.trinn

Dette er en empirisk oppgave som omhandler sammenhengen mellom metakognitiv kunnskap og ferdigheter i matematikk hos elever på 8.trinn. Kunnskapsløftet (Kunnskapsdepartementet, 2006) setter fokus på at matematikk er viktig både for individet selv, og samfunnet generelt. Grunnleggende ferdigheter i regning et mål i alle fag, og matematikk innebærer både skriftlig og muntlig problemløsning. Metakognisjon innebærer refleksjon over egen problemløsing, og på bakgrunn av dette har flere hevdet at metakognisjon kan være viktig for å lykkes i matematikk (Desoete, Roeyers & Buysse, 2001). Flere studier har vist til at kognitive faktorer kan forklare variasjon i matematiske ferdigheter, men få har undersøkt i hvilken grad metakognisjon kan bidra til dette. En underliggende hypotese for denne undersøkelsen, er at metakognitiv kunnskap antas å influere på matematiske ferdigheter. På bakgrunn av dette ble følgende problemstilling formulert: Kan metakognitiv kunnskap forklare variasjon i matematikkferdigheter, når det er kontrollert for arbeidsminne? For å belyse problemstillingen er det benyttet en kvantitativ tilnærming. Undersøkelsen er en korrelasjonsstudie som tar sikte på å måle samvariasjon mellom metakognitiv kunnskap og matematiske ferdigheter, når det er kontrollert for arbeidsminne. Utvalget bestod av 53 elever på 8.trinn ved en skole på Østlandet. Elevene besvarte et spørreskjema som omhandlet metakognitiv kunnskap. I tillegg ble elevene testet med deltesten tallhukommelse baklengs fra WISC-III, for å kontrollere for arbeidsminne. For å kartlegge elevenes matematiske ferdigheter ble det benyttet eksisterende data, i form av elevenes skårer på nasjonale prøver i regning, som ble gjennomført i oktober 2009. I analysen av datamaterialet ble dataprogrammet SPSS 16.0 benyttet. For å belyse problemstillingen ble det foretatt en eksplorerende faktoranalyse, korrelasjonsanalyser og hierarkisk regresjonsanalyser. Resultatene fremstilles med deskriptiv og analytisk statistikk. Resultatene viser at det er en signifikant korrelasjon mellom metakognitiv kunnskap og matematiske ferdigheter. Metakognitiv kunnskap kan forklare et signifikant bidrag på 13,9 % av variasjonen i matematiske ferdigheter, etter at det er kontrollert for arbeidsminne. Det ble derimot ikke funnet en signifikant sammenheng mellom arbeidsminne og matematiske ferdigheter. Arbeidsminne kan forklare 3,8 % av variasjon i matematiske ferdigheter, men dette bidraget er ikke signifikant. Etter at det ble kontrollert for metakognitiv kunnskap, kan arbeidsminne kun forklare 0,6 % av variasjonen, og dette er heller ikke signifikant. Resultatene samsvarer ikke med eksisterende empiri, angående sammenhengen mellom arbeidsminne og matematiske ferdigheter. Det er videre vanskelig å vurdere om funn i denne undersøkelsen samsvarer med de ulike studiene knyttet til metakognisjon og matematikk. En gjennomgang av validitetskrav knyttet til denne undersøkelsen, fører til at man ikke kan trekke sikre slutninger. Selv om undersøkelsen har god statistisk validitet, er det flere svakheter ved begrepsvaliditet, indre- og ytre validitet som gjør at resultatene må tolkes med forsiktighet