Spiseforstyrrelser i ungdomsskolen : en studie av læreres kunnskaper om spiseforstyrrelser, og deres holdninger til å delta aktivt i arbeidet mot spiseforstyrrelser i ungdomsskolen

SAMMENDRAG Tittel Spiseforstyrrelser i ungdomsskolen en studie av læreres kunnskaper om spiseforstyrrelser, og deres holdninger til å delta aktivt i arbeidet mot spiseforstyrrelser i ungdomsskolen . Bakgrunn og hensikt Spiseforstyrrelser er den psykiske lidelsen som er mest utbredt blant unge jenter mellom 13 og 25 år i Norge i dag (IKS 2002). Skolen har fått en svært dominerende posisjon i barn og unges liv, og lærere har en nærhet til ungdommen som andre faggrupper mangler. Dette gir lærere en unik mulighet til blant annet å bidra med å forebygge og identifisere spiseforstyrrelser på et tidlig tidspunkt. Tidlig intervenering fremheves i litteraturen som svært sentralt i arbeidet med spiseforstyrrelser (Skårderud 2000, Helsedepartementet 2000, NKH 2004, Berg 2005). For at lærere skal kunne arbeide aktivt mot spiseforstyrrelser i skolen, er det imidlertid en forutsetning at informasjon om fenomenet faktisk når frem. Videre kan veien fra kunnskap til handling være lang. Hvilke holdninger den nye kunnskapen blir møtt med fra lærerens side, vil sannsynligvis være av stor betydning for hvordan læreren tar denne kunnskapen aktivt i bruk. Hensikten med denne undersøkelsen er derfor å kartlegge lærernes kunnskaper om spiseforstyrrelser, og deres holdninger til å delta aktivt i arbeidet mot spiseforstyrrelser i ungdomsskolen. Videre ønsker jeg å utforske sammenhengen mellom lærernes kunnskaper om og holdninger til fenomenet. Problemstilling og forskningsspørsmål Undersøkelsens problemstilling er formulert slik: Hvilke kunnskaper har lærere i ungdomsskolen om spiseforstyrrelser, og hva er deres holdning til å delta aktivt i arbeidet mot spiseforstyrrelser? Hvilken sammenheng er det mellom læreres kunnskaper om og holdninger til spiseforstyrrelser? For å besvare denne problemstillingen, er spørreskjemaet utformet med utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: 1. Hvilken informasjon har lærerne mottatt om spiseforstyrrelser, og hvilket ønske har de om å motta mer informasjon? 2. Hvordan vurderer lærerne sin egen og kollegaers kompetanse om spiseforstyrrelser? 3. I hvilken grad vurderer lærerne arbeid knyttet til spiseforstyrrelser som en del av sitt ansvarsområde? 4. Hvilke holdninger har lærerne til det å delta aktivt i arbeidet for å hjelpe elever som har utviklet eller står i fare for å utvikle spiseforstyrrelser? 5. Hvilken sammenheng er det mellom lærernes holdninger til spiseforstyrrelser og omfanget av informasjon de har fått om fenomenet? Metode For å finne svar på forskningsspørsmålene, er det blitt benyttet en kvantitativ metode i form av en survey. Datamaterialet er samlet inn ved hjelp av et spørreskjema som i hovedsak består av lukkede spørsmål med faste svaralternativer. Undersøkelsen er gjennomført blant lærere ved 6 rene ungdomsskoler i Oslo kommune. Svarprosenten er på 44 %. Dataanalyse Statistical Packages for Social Sciences (SPSS 12.0.1) er brukt til behandling og analyse av datamaterialet. I analysen benyttes hovedsakelig frekvenstabeller, bivariate korrelasjonsanalyser og Chronbach s Alpha. Resultater Funnene viser at over halvparten av lærerne i ungdomsskolen har mottatt lite eller ingen informasjon om spiseforstyrrelser, og ulike emner relatert til fenomenet. De fleste av lærerne vet hva spiseforstyrrelser er, men hvordan det kan forebygges eller hva de skal se etter for å kunne intervenere på et tidlig tidspunkt, er informasjon som lærerne i vesentlig grad opplever å ikke ha fått. Halvparten av lærerne er i tillegg usikre på hvordan de kan kontakte andre fagfolk for å få hjelp. Et klart flertall av lærerne har positive holdninger til det å skulle delta aktivt i arbeidet mot spiseforstyrrelser i skolen (70,1 %). Kun 3,0 % av lærerne er negative til å skulle utføre dette arbeidet. Analysen av datamaterialet viser imidlertid tendenser til at lærerne er avventende når det gjelder å skulle definere ansvaret for å arbeide mot spiseforstyrrelser til å være en del av deres yrkesrolle. Analysen av datamaterialet viser en middels sterk sammenheng mellom en lærers holdninger til og kunnskaper om spiseforstyrrelser. Funnene viser at jo mer informasjon en lærer har mottatt om spiseforstyrrelser, desto mer positiv er læreren i sin holdning til å delta aktivt i arbeidet mot spiseforstyrrelser i skolen. Av resultatene kommer det også frem at erfaring har en positiv virkning på både lærernes kunnskapsnivå og deres holdninger