Opplevelser av samarbeidet med skolen : en kvalitativ studie av foreldre med bakgrunn som flyktninger

Dette prosjektet tar sikte på å gi et innblikk i hvordan foreldre som har kommet til Norge som flyktninger opplever samarbeidet med skolen om eget barns opplæring. Årsaken til et slikt tema er at minoritetsforeldre ofte blir forbundet med ulike utfordringer i forhold til involvering i skolen. Det var derfor ønskelig å se på hvordan foreldrene selv opplevde dette. Problemstillingen for prosjektet ble derfor: ”Hvordan opplever foreldre med bakgrunn som flyktninger fra Tsjetsjenia samarbeidet med skolen om eget barns skolegang?” Strukturen for undersøkelsen følger de tre begrepene begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet, da det som i litteratur og forskning blir vektlagt som vilkår og barrierer for foreldrenes deltagelse i samarbeidet kan knyttes opp mot disse. Med en slik struktur var formålet å få en bred og helhetlig tilnærming til foreldrenes opplevelser knyttet til samarbeidet. Datamaterialet i undersøkelsen bygger på fem semistrukturerte intervjuer med både mødre og fedre i ulik alder som bor i samme kommune på Sørlandet. En slik kvalitativ tilnærming ble vurdert som mest hensiktsmessig for å få frem helheten i foreldrenes opplevelser. Analysen av dette materialet er teoretisk drevet ut fra begrepene begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. Resultatene som kom frem av denne prosessen tyder på ulike opplevelser av samarbeidet med skolen. Det som gikk igjen var at behovet for informasjon om hvordan barnet fungerte faglig og sosialt i skolen var stort. En av årsakene til dette behovet var at foreldrene ga uttrykk for at deres rolle i forhold til barnas opplæring var kontroll, oversikt og sikring. Denne rollen kan ha vært et kulturelt uttrykk, men situasjonen som migrant kan også se ut som en medvirkende årsak til at foreldrene opplevde at de hadde en slik rolle. Slike oppgaver så også ut til å gjøre involvering i barnets opplæring meningsfullt for informantene. Dette handlet først og fremst om den hjemmebaserte involveringen. Situasjonen som migrant så ut til å innebære en del belastningsfaktorer som tolkes som barrierer i forhold til å delta i samarbeidet. Dette handlet blant annet om utfordringer knyttet til ivaretakelse av hjemkultur, dramatiske livshendelser som påvirket hverdagen, tap av opprinnelig nettverk og kulturelle forskjeller mellom egen bakgrunn og det nye samfunnet. Samtidig tyder resultatene på at et sosialt nettverk og støtte og anerkjennelse fra skolen kan ha positiv innvirkning i forhold til disse barrierene. Denne støtten og anerkjennelsen så ut til å skape en relasjon mellom skole og hjem som gjorde samarbeidet mer begripelig, håndterbart og meningsfullt. For de informantene som ikke hadde denne relasjonen til skolen var det liten tro på at det ville nytte å ytre sine meninger i forhold til barnets opplæringssituasjon. Dette kan også forstås som et resultat av at tidligere erfaringer med forsøk på medbestemmelse ikke hadde fått konsekvenser for barna