På hvilken måte kan ordavkoding og lytteforståelse forklare norske 3.klassingers leseforståelse?

Sammendrag Denne masteroppgaven er tilknyttet forskningsgruppen Child Language and Learning. Studien tar utgangspunkt i modellen ”The Simple View of Reading”. Modellen ble først presentert av Gough & Tunmer i 1986 og er mye brukt som utgangspunkt i forskningssammenheng i forhold til leseprosessen. Modellen påpeker at leseforståelsen består av ordavkoding multiplisert med lytteforståelse. Dette har fungert som hoveddefinisjonen av leseforståelse i denne studien. Tanken med studien har vært å se på de to komponentene ordavkoding og lytteforståelse og deres innvirkning på leseforståelsen hos norske 3.klassinger. Modellen tar opprinnelig utgangspunkt i en produktmodell der leseforståelsen er lik ordavkoding multiplisert med lytteforståelsen. Kritikk mot denne modellen har ført til at enkelte forskere mener at et additivt utgangspunkt er bedre for å måle sammenhengen mellom komponentene. Dette har derfor også blitt drøftet i denne studien. Metode: En kvantitativ tilnærming er brukt for å se nærmere på problemstillingen. Utvalget besto av 186 barn, med en gjennomsnittsalder på 8,9 år, som ble testet med forskjellige psykometriske tester for å angi elevenes ferdighetsnivå i forhold til de ulike komponentene. TOWRE ble brukt som et ordavkodingsmål, mens NARA lytteforståelse anga lytteforståelsesferdighetene og NARA leseforståelse ble brukt som et mål på leseforståelsesferdighetene. I tillegg ble Block Design anvendt som en kontrollvariabel for å utelukke den nonverbale intelligensens innvirkning på leseforståelse. Dette ble analysert gjennom korrelasjonsanalyser i tillegg til annen deskriptiv statistikk. Regresjonsanalyser ble også benyttet for å se på forholdet mellom de ulike variablene og for å se nærmere på produktmodellen og den additive modellen av ”the Simple View of Reading”. Hovedfunn: I analysen viste 3.klassingenes ordavkoding og lyteforståelse seg å forklare 37,4 % av deres leseforståelsesferdigheter etter at den nonverbale intelligensen var trukket fra. En stor del av variansen i leseforståelse står dermed igjen uforklart og skyldes variabler utenfor det som ble målt. Studien peker videre på andre variabler som kunne vært nyttige å måle for å få en større forklart varians. Teori viser at vokabular, morfologi, motivasjon og sosiokulturelle forhold kunne vært interessant å måle i tillegg til de variablene som er brukt. Disse kunne dermed muligens ha høynet forklaringsverdien på leseforståelsen blant norske 3.klassinger. Når vi ser på de to komponentene hver for seg viste studien at lytteforståelsen tydelig var den mest innflytelsesrike variabelen på leseforståelse med en unik forklaringsverdi på 25 %. Ordavkodingen derimot hadde sunket med tanke på hvor mye den kunne forklare av variansen i leseforståelsen fra 30 % i fjorårets undersøkelse av Gjærum & Åmot (2011) til 10,2 % i årets resultater. I denne studien viste resultatene det samme der lytteforståelsen tydelig var den mest innflytningsrike variabelen på leseforståelse med en unik forklaringsverdi på 25 %. Disse resultatene underbygger dermed tendensen som også er funnet i mange andre lignende studier (eks. Tilstra, McMaster, Van den Broek, Kendeou & Rapp, 2009; Ouellette & Beers. 2009) og samsvarer dermed i forhold til at lytteforståelsen ser ut til å virke mer inn på leseforståelsen jo eldre barna blir. Ordavkodingen derimot er mest viktig tidlige i leseutviklingen. Ordavkodingens og lytteforståelsens innvirkning på leseforståelse er også forsøkt sett opp mot de to ulike utgavene av ”The Simple View of Reading”. Den første modellen er en produktmodell som multipliserer variablene ordavkoding og lytteforståelse. Den additive modellen er et motstykke til produktmodellen og anvender addisjon for å finne ut hvordan ordavkoding og lytteforståelse påvirker leseforståelsen. Resultater fra denne studien viste at det ikke var noen forskjell mellom modellene. Det er derfor ingen grunn til å avvise produktmodellen framfor den additive, men heller ikke grunn til å bruke produktmodellen framfor den additive modellen