Tilrettelegging for, og trivsel hos hørselshemmede elever i vanlig ungdomsskole

1. Tittel Tilrettelegging for, og trivsel hos hørselshemmede elever i vanlig ungdomsskole 2. Bakgrunn og formål Barn og unge skal trives, lære og utvikle seg til kompetente personer som liker og kjenner seg selv. Hørselshemmede elever kan møte på store utfordringer i skolen av både faglig og sosial karakter, som kan hemme denne utviklingen. Jeg opplever sosiale aspekter ved skolegangen som svært vesentlige. Hvis det sosiale miljøet er ugunstig, kan dette i stor grad påvirke andre sider ved elevenes skolehverdag. Formålet med denne oppgaven er derfor å få økt innsikt og mer kunnskap om hvordan det oppleves å være hørselshemmet i vanlig ungdomsskole, og hvordan det tilrettelegges for at de skal kunne trives. Jeg har valgt ungdomsskolen som arena fordi jeg antar at det å skille seg ut kan oppleves ekstra belastende i tenårene. 3. Problemstilling Hvilke tilretteleggingstiltak foretas for hørselshemmede elever i vanlig Ungdomsskole ? Hvordan trives disse elevene ? 4. Metode Forskningsmetoden er av kvantitativ art, og designet er survey. Undersøkelsesinstrumentet er spørreskjema med pre-kodede og åpne spørsmål. Spørreskjemaene ble sendt i posten med frankert svarkonvolutt. Fordi jeg ikke hadde tilgang på informantenes navn selv, var det de respektive fylkesaudiopedagogene som videresendte dette for meg. Fylkene som er representert er Troms, Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Oppland, Telemark og Rogaland. Det aktuelle utvalget var på 61 mulige informanter. Av disse fikk jeg svar fra 37, altså en svarprosent på litt under 61. 5. Dataanalyse De innsamlede data er analysert og blir presentert via additive indekser, frekvenstabeller og korrelasjonstabeller. I tillegg har jeg kommentert visse korrelasjoner mellom enkeltvariabler. 6. Resultater og konklusjon Resultatene synes å vise at det er varierende hvordan skoledagen er tilrettelagt for disse elevene. Alle elevene er tildelt høreapparater, men det er flere som velger å ikke bruke dem både i timer og i friminutt. Dette viser seg også i bruken av tildelte tekniske hjelpemidler. Det mest vanlige hjelpemidlet er teleslynge/FM-anlegg som 75,7 % av informantene har tilgjengelig, men det er store variasjoner i frekvensbruken av de ulike hjelpemidlene. Støtte- eller spesialundervisning etter § 5.1 i opplæringsloven, er det 48,6 % av informantene som får, mens det er litt i underkant av 30 % som har fått opplæring i munnavlesning og/eller høretrening av disse elevene. Få av mine informanter har vurdert en overgang til hørselsklasser fra vanlig skole. Ut fra mitt materiale virker det som de faktorer som er sentrale om man vurderer overgang er at de har problemer med å si fra hvis en ikke hører, man kjenner seg oftere nedfor og trist etter skoletid, man har lettere for å skulke, og man føler kanskje at man lykkes dårligere på skolen enn sine hørselshemmede medelever som ikke vurderer overgang. Det som synes viktig for at hørselshemmede elever skal trives på skolen, er først og fremst gode venner, forståelsesfulle lærere, at hjelpemidlene virker og at de ikke blir mobbet. Dette forsøker de å oppnå ved bruk av ulike strategier. Disse strategiene er svært forskjellig fra elev til elev, og vises eksempelvis ved å vektlegge normalitet, informere lærere og elever om sin situasjon, nedtoning av annerledeshet ,eller å skjule hørselshemningen. Gjennom additive indekser har jeg laget et mål på trivselen til elevene i denne undersøkelsen. Til sammen indikerer indeksene, tross vanskeligheter som kan oppstå, en god trivsel hos disse elevene som går i vanlig ungdomsskole