De sårbare småbarna, urolige skolebarna og umulige ungdommene : ungdommer som viser alvorlig problematferd og deres relasjonshistorie

Ungdom som viser problematferd og deres relasjonshistorie. Temaet barn og unge som viser alvorlig problematferd eller har vanskelige oppvekstvilkår, er ofte framme i media. Jevnlig kommer det nye, triste historier med debatter om årsaksforklaringer og hvem som burde tatt ansvar. Samtidig forskes det på problematferd, relasjonsforstyrrelser, og risiko- og beskyttelsesfaktorer. Selv om det foreligger stadig mer åpenhet og kunnskap om disse temaene, ser det ikke ut til å øke evnen til å hjelpe disse barna og ungdommene. Antallet barn og unge som får hjelp av barnevernet øker. Formålet med denne undersøkelsen var å finne ut hvordan barns og unges relasjonsopplevelser legger premisser for utvikling. Jeg ønsket å snakke med ungdommene selv for løfte fram deres stemme og formidle deres historie. På bakgrunn av det har jeg gjort en kvalitativ undersøkelse i et fenomenologisk perspektiv, med følgende problemstilling; - Hva kjennetegner relasjonsopplevelser hos barn og ungdom som viser alvorlig problematferd og hvordan fungerer de som beskyttelses- og risikofaktorer? Teori og relevant forskning: Jeg har valgt eksistensialismen som filosofisk overbygning og bioøkologisk perspektiv og dialektisk relasjonsforståelse som teori for å tolke og drøfte datamaterialet. Et bioøkologisk perspektiv fremhever sammenhengen og helheten i barns oppvekst og utvikling. Den dialektiske relasjonsforståelsen belyser selve opplevelsen, hvordan mennesker i relasjon berører hverandre og legger premisser for utvikling. Jeg har også tatt inn relevant forskning knyttet til relasjoner, risiko og beskyttelse. Den underbygger teorien og brukes som utgangspunkt for tolkningen og drøftingen av resultatene i undersøkelsen. Metode I undersøkelsen har jeg valgt kvalitativ metode og en fenomenologisk tilnærming. På bakgrunn av ønsket om å undersøke ungdommenes opplevelser har jeg brukt semistrukturert livsverdensintervju, som er best egnet når temaer fra dagliglivet skal forstås ut fra forskningsdeltakernes eget perspektiv. Jeg kom i kontakt med ungdommene gjennom Bufetat. Felles for ungdommene i utvalget er at de er over 18 år, og har opplevd å flytte hjemmefra på bakgrunn av alvorlig problematferd. De har opplevd relasjonsbrudd, men er nå i en avklart omsorgssituasjon. I intervjuene brukte jeg en semistrukturert intervjuguide, der jeg tok utgangspunkt i de relasjonene jeg forventet at forskningsdeltakerne hadde hatt. Alle intervjuene ble tatt opp på diktafon og transkribert før analyse. Analyse Jeg har brukt Giorgis fenomenologiske analyse i 5 trinn. Den tar utgangspunkt i helheten før den tar for seg meningsenhetene slik de blir presentert av forskningsdeltakerne, og meningsenhetene slik den blir tolket av forskeren. På bakgrunn av dette drøfter forskeren meningsenhetene opp mot teori før han / hun til slutt kommer fram til essensen i fenomenet fremstilt i et deskriptivt utsagn. For at det hele skal bli så oversiktlig som mulig for leseren, har jeg presentert en og en forskningsdeltaker før jeg tar for meg de ulike relasjonene til hver av dem. I denne presentasjonen trekker jeg fram meningsenhetene i form av sitater, som jeg tolker. Tolkningen skjer på bakgrunn av både utsagn og et helhetsinntrykk. Jeg tar utgangspunkt i de mest interessante resultatene som jeg drøfter opp mot teori. Drøftingene kommer under hver av de ulike relasjonskategoriene. Her viser jeg hvordan relasjoner framtrer som risiko- og beskyttelsesfaktorer på ulike nivåer, med tanke på dynamikk og kompleksitet. Konklusjon og avsluttende refleksjoner Undersøkelsen viser hvordan relasjoner er prosesser som på ulike måter fungerer som risiko- eller beskyttelsesfaktorer. Alle forskningsdeltakerne har en broket relasjonshistorie, og har blitt sviktet på ulike måter. Det er mengden risiko i miljøet, kombinert med personlige karakteristika som avgjør hvilken retning utviklingen tar. Ungdommene har sterke sider, men er også veldig sårbare. Enten har de vært det fra begynnelsen av, eller blitt det som et resultat av sine opplevelser. Denne sårbarheten bidrar til at det ofte skal svært lite til for at de ikke mestrer ulike krav i hverdagen, og at stadig flere faktorer kan utgjøre en risiko. Gjennom dette arbeidet, har jeg blitt opptatt av det menneskelige behovet for å danne relasjoner. Relasjoner er kilden til tilbakemelding og vår mulighet til å danne oss et bilde av oss selv. Denne drivkraften er så sterk at vi vil ha respons selv om den er negativ. Det verste som kan skje oss er at vi blir oversett og ignorert. Som Skårderud (2003, s. 131) skriver: ”Den dype skammen er smerten ved å se seg selv som en som ikke fortjener å bli elsket. Vi strekker oss alle etter gjensidighet og respons.” Derfor trenger alle mennesker å bli anerkjent. - Slik dannes selvet