Matematikkvansker og selvoppfatning

Tittel Matematikkvansker og selvoppfatning. En kvalitativ intervjuundersøkelse av hvordan elever opplever at matematikkvansker påvirker deres selvoppfatning. Bakgrunn Kunnskap og ferdighet i matematikk er viktige forutsetninger for å kunne kommunisere og forstå verden, slik at man kan mestre hverdagslivets små og store utfordringer og greie seg i samfunnet. Gjennom undervisningen som skolen gir, hvor elevene skal tilegne seg den grunnleggende kompetansen, tilegner eleven seg samtidig kunnskap om seg selv. Og det eleven lærer om seg selv i skolen, kan være noe av det viktigste de lærer. I møte med elever i matematikkundervisningen har jeg opplevd interesse og iver blant noen, mens jeg hos andre har erfart en nesten ugjennomtrengelig barriere av resignasjon og oppgitthet. En gjenganger har vært at forventning til egen mestring blant de lavest presterende i matematikk har vært liten. Med utgangspunkt i relasjonelle og pedagogiske erfaringer i undervisningssituasjonen i kombinasjon med egen interesse for matematikk som fag, har jeg gjennom elevens stemme valgt å ta for meg det dynamiske samspillet som eksistere mellom læring, kunnskap og selvoppfatning. Formål og problemstilling Formålet med oppgaven vil være å innhente kunnskap om hvordan elever med matematikkvansker opplever at vansken påvirker deres akademiske og sosiale selvoppfatning. • Hvordan opplever elever med matematikkvansker at vansken påvirker selvoppfatningen? For å belyse problemstillingen har jeg valgt underproblemstillingene: • Hvorfor opplever eleven faget som viktig? • Hvorfor ble matematikk som fag en vanske for elevene? • Hvordan håndterer elevene sine matematikkvansker? • Hvordan opplever elevene at omgivelsene ser på deres matematikkvansker? Metode I undersøkelsen valgte jeg å benytte kvalitativ metode for å få tak elevenes tanker og erfaringer i forhold til problemstillingen. Det ble til sammen intervjuet 7 ungdommer, med ulik bakgrunn og læreforutsetninger, hvorav seks gikk på vg1, mens den siste gikk på vg2. utvalget ble innhentet fra to forskjellige videregående skoler, og alle var i alderen 16-17 år. Under intervjuet ble det benyttet en semistrukturert intervjuguide, og alle intervjuene ble tatt opp som lydfiler, for så å bli transkribert. Utsagn fra informantene ble drøftet opp mot valgt teori i rammen av min førforståelse og mine forskerbriller. Funn og konklusjon Undersøkelsen bekreftet at det finnes en sammenheng mellom elevenes akademiske selvoppfatning og deres matematikkvansker, selv om sammenhengen ikke var absolutt. Med det menes at matematikkvansker ikke alltid og i alle tilfeller går ut over selvoppfatningen. I mitt materiale fant jeg ikke finnes, og det kan se ut som at matematikkvanskene fordeler seg langs en gradient, og at graden av matematikkvansker er proporsjonal med selvoppfatningen. Om elevene skulle utvikle matematikkangst, måtte påkjenningen det ifølge mitt materiale være av en viss størrelse. Selv om alle informantene mente at matematikk var et viktig fag, kunne det likevel se ut til at det ikke var like viktig for alle. Jo viktigere faget var, jo større var fallhøyden om man ikke mestret og jo mer negativ påvirkning hadde det i forhold til selvoppfatningen. Om faget ikke var like viktig så det ut til å være en beskyttende faktor mot å utvikle en negativ selvoppfatning. For mine informanter er altså ikke bildet entydig og kanskje kommer man ikke nærmere et samlende bilde enn det som er beskrevet av Albert Bandura. Han hevdet at forventning til egen mestring blant de lavest presterende i matematikk er liten. Dette har en sammenheng med at tro egen kapasitet er førende i forhold til sine evner kunnskaper og ferdigheter (Lassen & Breilid, 2010)