Kjønnsforskjeller innen språkutvikling? : en studie av kjønnsforskjeller innenfor barns tale- og skriftspråksferdigheter i fire- og femårsalderen

Sammendrag Tittel: Kjønnsforskjeller innen språkutvikling? Bakgrunn for valg av tema: Masteroppgavens formål er å undersøke kjønnsforskjeller i språkutviklingen til et utvalg norsktalende barn i fire- til femårsalderen. Studien er et delprosjekt i forskningsprosjektet ”Child Language & Learning” ved Institutt for Spesialpedagogikk, Universitet i Oslo. I storprosjektet skal man undersøke barns språkutvikling i tale og skrift i et uselektert utvalg av primært typiske barn i fire- til åtteårsalderen. Formålet er blant annet å få innsikt i og oversikt over den typiske variasjonen i språkutviklingen til over 200 etnisk norske barn. Økt kunnskap om den typiske variasjonen i barns tidlige språkutvikling gir et grunnlag for å vurdere når forsinket og avvikende utvikling er signifikant forskjellig fra det typiske. Dermed kan man på et mer sikkert grunnlag identifisere risikobarn og sette inn tidlige og forebyggende innsatser. Vi vil i delprosjektet undersøke barns språkutvikling i tale og skrift med særlig tanke på mulige kjønnsforskjeller. Studier av gutters og jenters tidlige språkutvikling viser til dels inkonsistente resultater når det gjelder forskjeller mellom kjønnene. Det er først og fremst primært studier som undersøker kjønnsforskjeller i skolealder, som har funnet entydig signifikante forskjeller mellom kjønnene (PIRLS, 2006, PISA, 2006). De senere årene har det vakt internasjonal oppmerksomhet at jenter i de fleste vestlige land gjør det signifikant bedre enn gutter på internasjonale prøver i lesing, og at forskjellene er økende. Slike funn aktualiserer et ønske om bedre å forstå de forhold som bidrar til slike kjønnsforskjeller. Vi vil fokusere på de to siste årene før norske barn begynner på skolen. Vår hovedproblemstillingen vil besvare forskningsspørsmålet ”Hvordan er sammenhengen mellom kjønn og språkferdigheter i fire- og femårsalderen?” Vi adresserer hovedspørsmålet gjennom fire underproblemstillinger. De fokuserer på kjønnsforskjeller i tale og skrift (i tillegg til bakgrunnsvariabler) og gjennomføres i forhold til både hele utvalget og utvalgte subgrupper. Til slutt sammenholdes trådene fra hver underproblemstilling for å besvare hovedproblemstillingen. Metode: Problemstillingen(e) blir besvart gjennom en kvantitativ metodisk tilnærming. Prosjektet anvender et ikke- eksperimentelt design, ved at vi beskriver den virkelighet vi ser; vi interferer ikke ved å manipulere variabler. Barna i storprosjektet er en uselektert kohort på 201 barn fra en gjennomsnittskommune på Østlandet. Vårt utvalg på 186 barn utgjør et delutvalg av kohorten og er utvalgt ifølge kriteriet om at barna skal være testet ved både fire- og femårsalderen. Minst en av foreldrene til barna i utvalget har norsk som hovedspråk, barna har ikke kjente avvik og har ikke vært i kontakt med PP- tjenesten. Ved hjelp av et omfattende testbatteri ble barnas språklige ferdigheter i tale og skrift kartlagt ved fire og fem år. I tillegg er sentrale bakgrunnsvariabler kartlag ved et spørreskjema som foreldrene svarte på ved barnets fireårsalder. Dataanalyse: I vår undersøkelse har vi utført deskriptiv og analytisk statistikk. Vi har videre presentert reliabilitetskoeffisienter for måleinstrumentene fordi dette legger grunnlaget for pålitelighetsvurderinger av resultatene. Sammenhengen mellom variablene ble vurdert gjennom korrelasjonsanalyser. For å undersøke om det er signifikante kjønnsforskjeller for gjennomsnittsverdiene for ulike variabler har vi gjennomført variansanalyse og t-tester for uavhengige utvalg. Hovedresultater: Vi har undersøkt sentrale trekk ved språklige ferdigheter i tale og skrift i fire- og femårsalderen, med særlig vekt på kjønnsperspektivet. Vi fokuserte på talespråklige variabler som ifølge leseforskning har direkte betydning for senere lesning, men vi registrerte ingen signifikante kjønnsforskjeller. Først da vi delte inn i subgrupper og spesielt da vi fokuserte de skriftspråklige ferdighetene, fant vi spor av ulikheter blant gutter og jenter. Vi registrerte ingen kjønnsforskjeller i bakgrunnsvariabler som intelligens, mors/fars utdanningsnivå, samt høytlesing i hjemmet. Mye tyder derfor på at de store forskjeller man har registrert i blant annet PISA-resultater ikke kan forklares av foreldrenes bakgrunn, men tvert imot synes skapt etter skolestart, og særlig i forbindelse med skriftspråktilegnelsen