Skal, skal ikke? : En kvalitativ studie av hvordan tre skoler forholder seg til meldeplikten til barnevernet

Sammendrag Tittel: ”Skal, skal ikke? En kvalitativ studie av hvordan tre skoler forholder seg til meldeplikten til barnevernet”. Bakgrunn, formål og problemstilling: Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår (barnevernloven 1992 § 1-1). For at barnevernet skal kunne utføre det det er satt til å gjøre, er det avhengig av hjelp fra blant andre skolen. Skolen møter alle barn og er av den grunn i en unik posisjon når det gjelder å kunne avdekke omsorgssvikt, og fange opp skjevutvikling på et tidlig tidspunkt. Til tross for at skolen har meldeplikt til barnevernet dersom det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for mishandling eller alvorlig omsorgssvikt (opplæringsloven 1998 § 15-3), står skolen for en forholdsvis lav andel av bekymringsmeldingene til barnevernet. Formålet med denne studien er å få innsikt i hva skolen besitter av kunnskap om omsorgssviktrelaterte temaer, hvilke samarbeidserfaringer de enkelte skolene har med den lokale barneverntjenesten og, i forlengelsen av det, forhåpentligvis få et innblikk i hva den lave meldeprosenten fra skolen til barnevernet kan handle om. På bakgrunn av dette har jeg formulert følgende problemstilling: ”Hvordan forholder skolen seg til meldeplikten til barnevernet?” Teori og empiri: Oppgavens teoretiske forankring finnes i hva jeg anser som formålstjenlig for å kunne belyse den valgte problemstillingen: Relevant teori og forskning vedrørende hva som anses som god nok omsorg, og i forlengelsen av det hvordan vi kan forstå omsorgssvikt. Ulike aspekter ved barns oppvekstmiljø vil bli redegjort for (her med fokus på skole, hjem og barnevern), og relevant lovverk samt barrierer og forsvarsmekanismer i forbindelse med utøvelsen av meldeplikten vil bli belyst. Metode: Denne studien er gjennomført med et fenomenologisk inspirert perspektiv, og ved å gjøre bruk av et kvalitativt semi-strukturert intervju som metode. Valg av perspektiv og metode er foretatt på bakgrunn av et ønske om å få fatt i informantenes ”livsverden” slik den kommer til uttrykk gjennom deres beskrevne opplevelser, meninger og erfaringer med meldeplikten til barnevernet. Utvalget består av ni lærere og tre rektorer ved tre ulike barneskoler i tre ulike kommuner. Resultater: Resultatene fra min undersøkelse antyder at årsaken til den forholdsvis lave meldeprosenten fra skole til barnevern er sammensatt. Hvor aktivt de enkelte skolene forholder seg til meldeplikten varierer, og er blant annet basert på den kunnskap og erfaring den enkelte lærer og rektor har vedrørende omsorgssvikt og barnevern. Elleve av tolv informanter beskriver egen kompetanse vedrørende hvordan omsorgssvikt kan komme til uttrykk som mangelfull, og etterlyser i den sammenheng mer informasjon om og opplæring i omsorgssvikt- og barnevernrelaterte temaer. De enkelte skolene har interne rutiner som legger føringer for hvordan eventuelle bekymringer håndteres, og det ser ut til å være lav takhøyde for å ta opp bekymringer med ledelsen. Selv om flertallet av informantene anser barnevernet som rette meldingsinstans ved mistanke om omsorgssvikt, ser det allikevel ut til at flere av informantene har en generell skepsis til barnevernet. Ut fra noen av informantenes beskrivelser kan det se ut til at både meldeplikten og de interne rutinene i noen sammenhenger fravikes på bakgrunn av tidligere negative erfaringer med barnevernet. Av den grunn er det nærliggende å tro at det i noen sammenhenger er en forskjell på teori og praksis ved at skolene i mange tilfeller ser ut til å klare å identifisere hvilke barn som strever, men at det ikke alltid er automatikk i at barnevernet blir kontaktet. Det kan med andre ord se ut til at det er ulike forsvarsmekanismer (Killén, 2009) og psykologiske og organisatoriske barrierer (Skogen, 2004) forbundet med utøvelsen av meldeplikten til barnevernet. Både rektor- og lærerinformanter ønsker et tettere samarbeid med barnevernet. Et mindre lukket barnevern, og mer informasjon i etterkant av at en bekymringsmelding er sendt, blir av informantene nevnt som faktorer som kan bidra til at tilliten til barnevernet blir styrket