Tidlig født - tidlig innsats : foreldre som den viktigste ressursen

På Sørlandet kompetansesenter (SKS) foregår et prosjekt i samarbeid med Sørlandet sykehus (SSHF): ”Tidlig intervensjon overfor premature barn”. Intervensjonen foregår i form av hjemmebesøk hver måned etter hjemkomst fra sykehuset i barnets første leveår og deretter hver annen måned fram til barnet fyller 3 år (korrigert alder). Intervensjonen er familiebasert og legger vekt på samspillet mellom foreldre og barn i daglige rutinesituasjoner. Intervensjonen gjennomføres med støtte i materiellet ”Fra fødsel til småbarn: 0-3 år”. Det handler om forebyggende tiltak for barn som er for tidlig født og dermed er i risiko for utviklingsforstyrrelser. I teorikapitlet har jeg fokusert på forskning om konsekvenser av for tidlig fødsel, teori om stress hos foreldre til barn i risiko for utviklingsforstyrrelser og teori om tiltak som kan forebygge følgevirkninger av for tidlig fødsel. Ut fra dette og min forforståelse ønsket jeg i mitt matergradsprosjekt å få innsikt i foreldrenes opplevelse av intervensjonen i prosjektet ”Tidlig intervensjon overfor premature barn”. Jeg utformet derfor følgende problemstilling: Hvilke erfaringer har foreldre som deltar i prosjektet ” Tidlig intervensjon overfor premature barn”? For å få svar på problemstillingen valgte jeg å gjennomføre en kvalitativ intervju undersøkelse. Foreldrene til de tre første for tidlig fødte barna som mottok intervensjonen i prosjektet ”Tidlig intervensjon overfor premature barn” svarte på spørsmålene i semistrukturerte intervju. Deres svar ble tatt opp på lydbånd og transkribert. De transkriberte intervjuene utgjorde datamaterialet i min studie. Datamaterialet ble analysert og drøftet. I drøftingen kommer det fram at foreldrene som tok imot intervensjonen i prosjektet ”Tidlig intervensjon overfor premature barn, opplevde gode samspill med barna og sterk tilknytning mellom foreldre og barn. Foreldrene fortalte at de opplevde redusert stress og øket trygghet i sammenheng med at de deltok i prosjektet. Det går også fram at materiellet ”Fra fødsel til småbarn: 0 – 3 år” bidro trygghet i forhold barnets utvikling og til å finne aktiviteter innenfor barnets nærmeste utviklingssone. Samtidig er det en fare for at materiellet kan oppfattes som et program heller enn å støtte likeverdig og deltagende samspill mellom barn og foreldre. Ar intervensjonen foregikk i familiens hjem kunne bidra til redusert stress. Fordi følgevirkninger kan komme til syne så sent som i skolealder mener foreldrene at oppfølgingen bør vare over lengre tid, gjerne fram til avslutningen av første klasse