Språklige faktorer og leseferdighet : en deskriptiv studie av sammenhengen mellom ordforråd, grammatisk forståelse og leseferdighet på sjette klassetrinnet

Tittel Språklige faktorer og leseferdighet. En deskriptiv studie av sammenhengen mellom ordforråd, grammatisk forståelse og leseferdighet på sjette klassetrinnet . Bakgrunn og formål Norske elevers skuffende resultater i flere internasjonale undersøkelser har bidratt til å aktualisere temaet lesing innen norsk skole. Hva som fremmer en god leseutvikling er stadig et viktig kunnskapsområde. Forskning har i mange år rettet fokus på betydningen av fonologisk bevissthet for å lære å lese. I dag retter mange forskere interessen mot hvilken sammenheng andre språklige faktorer har med leseinnlæringen. Økende oppmerksomhet rettes også mot hvordan relasjonen mellom ulike språklige faktorer og leseferdighet forholder seg utover i utviklingen, og mange antar at faktorer som ordforråd og grammatisk kunnskap da får økt betydning. Undersøkelsens formål er å belyse hvilken sammenheng som finnes mellom noen utvalgte språklige faktorer og leseferdighet på et gitt tidspunkt i leseutviklingen. Problemstilling Undersøkelsens problemstilling er: - Hvilken sammenheng er det mellom de språklige faktorene ordforråd og grammatisk forståelse og leseferdighet i sjette klasse? Undersøkelsen har følgende underproblemstilling: - Har ordforråd og grammatisk forståelse forskjellig betydning for de ulike komponentene som utgjør leseferdighet? Metode Undersøkelsen er en ikke-eksperimentell survey. Datamaterialet er innsamlet med hjelp av ulike tester. Utvalget består av førti sjetteklassinger fra en skole i en by i østlandsområdet. Dataanalyse Statistical Packages for Social Sciences (SPSS 11.0) er benyttet til behandling og analyse av datamaterialet. I analysen er det benyttet korrelasjonsanalyser, samt bivariat og multippel regresjon. Resultater Funnene i denne undersøkelsen gir indikasjoner om ordforrådet sin betydning for leseforståelsen, og om en redusert betydning av syntaktiske kunnskaper for avkodingen på dette tidspunkt i leseutviklingen. Dette er i tråd med annen empiri. Flere forventede sammenhenger ble ikke avdekket gjennom undersøkelsen. Brudd på statistiske forutsetninger og forhold ved de benyttede måleinstrumenter antas å ha medvirket til dette