Språkvansker i ungdomsskolen : språk-, tale- og kommunikasjonsvanskers innvirkning på ungdoms samspill

Denne undersøkelsen har tatt for seg fem forskjellige språk-, tale-, og kommunikasjonsvansker, og deres innvirkning på ungdomsskoleelevers sosiale omgang med hverandre. Oppgaven er skrevet ut ifra et syn om at enhver form for kommunikasjonsvanske vil kunne hindre effektiv kommunikasjon mellom to eller flere parter, og at dette får en konsekvens for hva de involverte får ut av interaksjonen. Oppgaven ser på ungdoms samspill med hverandre, fordi dette samspillet er en så viktig del av ungdoms liv. Dårlig samspill med jevnaldrende kan potensielt føre til en lavere grad av inkludering for elever. Problemstillingen er: I hvilken grad er det grunn til å tro at forskjellige språk-, tale- og kommunikasjonsvansker begrenser den kontakten ungdomsskoleelever har seg imellom? De fem vanskene som ble inkludert i undersøkelsen var spesifikke språkvansker (og andre språkvansker der språket var det primære vanskeområdet), stamming, hørselshemming (først og fremst tunghørte), autisme og Aspergers syndrom, og utenlandsk opprinnelse (med annet morsmål enn norsk). Lærere, miljøarbeidere og assistenter ved over 20 skoler i Vestfold tok del i undersøkelsen, og spørreskjemaer ble distribuert til de aktuelle skolene for innhenting av data. Informantene ble bedt om å ta utgangspunkt i spesifikke elever med én av de fem nevnte kommunikasjonsvanskene. Alle spørsmålene ba informantene rangere elevens interaksjon med andre elever i forhold til egen erfaring av ”gjennomsnittet”. Eksempel på spørsmål: Hvor ofte tar eleven initiativ til samtale i klasserommet i forhold til gjennomsnittet? __ sjeldnere __ like ofte __ oftere __ ikke observert Resultatene av undersøkelsen viste at elevene i alle de fem gruppene opplevde vanskeligheter i situasjoner som krevde snakking. Initiativ til samtale, deltakelse i diskusjoner og samtale med grupper av elever var noen av de situasjonene som spørreskjemaet tok for seg, og informantene observerte elevene både i klasserommet og i friminuttene. Det var tydelig at flertallet av elevene hadde lite kontakt med andre elever i klasserommet. Elevene med autisme eller Aspergers syndrom hadde også lite kontakt med andre i klasserommet, men opplevde størst vanskeligheter i friminuttene. Informantene mente at mange av elevene engasjerte seg for færre samtaleemner enn andre elever, noe som kan ha sammenheng med at mange av disse elevene ble oppfattet som stille. Informantene ble også bedt om å observere elevenes reaksjoner i situasjoner med uenighet eller krangling, og i situasjoner hvor elevene ikke ble forstått. Mange av elevene ble passive i slike situasjoner, og sto enten stille, eller gikk vekk. Elevene med autisme eller Aspergers syndrom var den gruppen hvor flest elever kunne beskrives som utagerende. Undersøkelsen viste at selv om de språk-, tale- og kommunikasjonsvanskene som er tatt for seg her i utgangspunktet har meget forskjellig problematikk, kan man se klare likheter mellom de forskjellige vanskene i forhold til deres kontakt og samspill med andre elever. Det er tydelig at disse elevenes språklige problematikk fører med seg vanskeligheter i forhold til kommunikasjon med andre ungdommer både i og utenfor klasserommet. Fordi samtale er så viktig for å knytte nære relasjoner i ungdomsårene står disse elevene i fare for å havne utenfor de grupperingene ungdomsskoleelever lager. Fordi mange elever med språkvansker skygger unna sosiale situasjoner på grunn av språklig usikkerhet kan man si at kontakten elevene har med andre jevnaldrende blir begrenset. Det blir sett på som positivt at selv om disse elevene minsket sitt språklige engasjement i klasserommet, var det flere som både initierte samtaler og deltok i diskusjoner i friminuttene på lik linje med andre elever