Svake lesere med øyemotoriske forstyrrelser : en synspedagogisk tilnærming

Bakgrunn og formål: Det ser ut til å kunne være sammenfallende vansker med øyebevegelsene under lesing hos svake lesere med øyemotoriske forstyrrelser og personer med ervervede hjerneskader. De mange faktorer som kan påvirke en lesevanske bør synliggjøres. Betydningen av å inkludere mulige visuelle vansker i utredning og kartlegging av svake lesere, er sentralt i dette arbeidet. Problemstilling: Hvordan kan en synspedagogisk metodikk hjelpe svake lesere med øyemotoriske forstyrrelser til økt visuell kapasitet og bedre leseferdigheter? Teori: Teorikapittelet vil belyse hvordan lesing setter krav til øyemotorisk aktivitet, betydningen av å arbeide mot et godt selvbilde hos barna og kvaliteter ved synet og synsfunksjonen som er avgjørende for et godt resultat av leseprosessen. Oppgaven setter fokus på hvilke konsekvenser redusert visuell kapasitet kan få for lesing, og hvilke rettigheter disse elevene har til tilpasset undervisning og spesialundervisning. Til slutt har jeg sett på noen av de synspedagogiske utfordringene, som synskartlegging og synstrening av lesesvake elever med øyemotoriske forstyrrelser kan gi. Metode og materiale: Arbeidet innbefatter tre kasus. Ett kasus brukes i et forprosjekt og to kasus brukes i hovedprosjektet. Jeg har anvendt både kvalitativ og kvantitativ tilnærming i denne oppgaven, slik at de to tilnærmingsmåtene kan utfylle hverandre. Den kvalitative delen av oppgaven er en casestudie der deltagende observasjon, strukturert intervju, ulike tester, samtaler og rapporter fra PPT er en del av metoden. Den kvantitative delen av oppgaven er de forskjellige synstestene og leseresultatene. Resultater og konklusjoner: Mitt arbeid bekrefter tidligere undersøkelser (Heim, Haugen & Fostervold, 2004) i at det er en sammenheng mellom leseferdigheter, forier på nært hold, redusert nærvisus og konvergens- og akkomodasjonsforstyrrelser. Som undersøkelser av Lie (1998); Wilhelmsen (2000); Heim, Haugen & Fostervold (2004), viser også min undersøkelse at forstyrrelser i en eller flere av synsfunksjonene skaper belastning ved lesing. Selv ”små” forstyrrelser kan virke hemmende på leseferdigheten og resultere i at lesingen blir redusert i forhold til lesehastighet, nedsatt utholdenhet og lesefeil. Øyebevegelser og finmotorisk øyeaktivitet må være både synkrone, fleksible, kontrollerbare, automatiske, raske, presise og stødige for å sikre en uproblematisk leseprosess. Når begge øynene er aktive ved lesing, må de være samkjørte. Samkjøring av øynene er en forutsetning for god leseforståelse og utholdenhet. Når dette ikke fungerer som det skal, kan det merkes som konsentrasjonssvikt, tretthet og manglende innholdsforståelse. Elever med visuelle lesevansker oppdages ofte først når lesemengden blir stor (Wilhelmsen, 2007). Elevene i mitt arbeid er alle 14 år. Oppgaven støtter Lie (1998) i at når synsoppgavene krever vedvarende øyemotorisk aktivitet på nært hold, kan det resultere i en statisk muskelaktivitet. Over tid kan dette gi spenninger som gjør musklene stive, mindre fleksible og mindre utholdende. Når kravet til synsfunksjonene blir for stort, kan det oppstå et mestringsproblem og hvis synsfunksjonene utsettes for krav til utholdenhet, kan det skapes belastningsproblemer. Oppgaven støtter tidligere forskning (Fosse & Pukestad, 2007) i at det ser ut til å kunne være sammenfallende vansker med øyebevegelsene under lesing hos barn med visuelle lesevansker og personer med ervervede hjerneskader og viser at svake lesere med øyemotorisk forstyrrelse kan ha nytte av den synspedagogiske metodikken som utprøves på personer med ervervet hjerneskade. En intensiv synspedagogisk opplæring kan gi bedre utnyttelse av det visuelle systemet og de øyemotoriske lesestrategiene. Elevenes øyemotoriske forstyrrelser blir ved denne metoden ikke sett på som en enkeltstående forstyrrelse og leseteknisk problem. Elevene hadde færre subjektive plager etter synspedagogisk trening. Dette bekreftes av andre forskere som Barraga (1964); Wilhelmsen (2000); Heim, Haugen & Fostervold (2004). Synspedagogisk opplæring har vært et redskap for meg som synspedagog og lærer