ICDP-programmets virkning : en evalueringsstudie om barnehagepersonells opplevelse av styrket omsorgskompetanse etter deltakelse i ICDP-programmets gruppeveiledning

Bakgrunn: Omfang og alvorlighetsgrad gjeldende psykososiale vansker fordrer en helhetlig, forebyggende og systemtenkende tilnærming med vekt på tidlig intervensjon og omfattende, effektive tiltak. ICDP-programmet søker å møte disse vanskene. Gjennom masterstudiet i psykososiale vansker ved ISP, UiO, fikk vi tilbud om sertifisering til veiledere i ICDP-programmets gruppeveiledning. Etter endt sertifiseringsprosess og to gjennomførte ICDP - grupper med barnehageansatte så vi de positive virkningene programmet hadde for de som deltok, så vel som for oss selv, og ble nysgjerrige på hvordan deltakerne selv opplevde gruppeveiledningen sett opp mot styrket omsorgskompetanse. Formål: Det overordnede formålet med studien har vært å evaluere ICDP-programmets gruppeveiledning. Mer spesifikt har det vært å få kunnskap om hvordan barnehagepersonell opplever at ICDP-programmets gruppeveiledning har styrket deres omsorgskompetanse. Det har vært et mål å få frem hvordan omsorgskompetansen ble opplevd som styrket, og belyse hvilke faktorer som bidro. Videre har vi en intensjon om at studien kan bidra til ny innsikt rundt ICDP-programmets gruppeveiledning, dets relevans i barnehagen, og vekke innsikt i aspekter tilknyttet implementeringen av programmet. Problemstilling og forskningsspørsmål: Problemstilling: Hvordan barnehagepersonell opplever at ICDP-programmets gruppeveiledning har styrket deres omsorgskompetanse. Problemstillingen belyses ved hjelp av følgende forskningsspørsmål: 1) Hvordan har deltakelse i ICDP-programmets gruppeveiledning bidratt til økt bevisstgjøring og refleksjon rundt egen omsorgskompetanse? 2) Hvordan har deltakelse i ICDP-programmets gruppeveiledning bidratt til å videreutvikle de allerede positive kvalitetene en innehar som omsorgsgiver? Utvalg: Åtte informanter (barnehagepersonell) ansatt i to ulike barnehager i en bydel i Oslo. Metode og analyse: For å besvare vår problemstilling ble det valgt en kvalitativ intervjuundersøkelse i tillegg til et kvantitativt spørreskjema. De kvalitative data er styrende i denne studien og de kvantitative er ment som supplerende støtte for å styrke helheten. I en triangulerende tilnærming er det anvendt intervju, nærmere bestemt et semistrukturert livsverdenintervju og et spørreskjema som her benevnes selvvurderingsskjema. De kvalitative data beskriver informantenes egne oppfatninger, og de kvantitative tilknyttes informantenes vurderinger av temabruk ved hjelp av en fempunkts Likert-skala. Vår studie tar utgangspunkt i et fenomenologisk vitenskapsteoretisk perspektiv, hvor materialet er tolket og analysert ved bruk av Giorgis fem trinns analysemodell. Resultater: Resultatene viser at informantene opplevde utbyttet av gruppeveiledningen som positiv med hensyn til opplevd endring av egen omsorgskompetanse og videreutvikling av positive sider ved denne. Videre ble gruppeveiledningens metoder og komponenter sett på som betydningsfulle for egen bevisstgjøring. Andre resultater av relevans var hvordan informantene opplevde at deres egen utvikling hadde påvirket barnas atferdsendring som følge av deres deltakelse i gruppeveiledningen. I tillegg utkrystalliserte det seg noen overraskende funn som kan knyttes til vår teoretiske referanseramme og konkretiseres ved følgende oppsummering: Økt potensial hos barnehageansatte gjeldende forebygging av psykososiale vansker, deltakernes tydelighet angående ICDP-programmets åtte tema og deres relevans i barnehagen, uforutsette ringvirkninger i form av bedret foreldresamarbeid og kommunikasjon/tilnærmingsmåter, større bevissthet på viktigheten av egne rolle og betydningen den har for barnas utvikling, i tillegg til styrking av sine egne mentaliserende evner og holdninger. Hovedkonklusjoner: Studien viser at våre informanter opplever styrket omsorgskompetanse etter endt deltakelse i ICDP-programmets gruppeveiledning, hvor bevisstgjøring står som det sentrale. Denne konklusjonen har vi kommet frem til på tross av et noe overraskende aspekt ved informantenes gruppeveiledning – i form av mangelfull implementering. Dette sier noe om programmets kvalitet i utgangspunktet og virkningen vi kunne oppnådd, eller som hadde ville vært en realitet, dersom programmet hadde blitt implementert slik det i utgangspunktet er tiltenkt. Videreført ville således den forebyggende målsettingen i større grad gjort seg gjeldende. Vi har dessverre med et ubrukt potensial å gjøre i denne studiens tilfelle