Ledelse : psykososialt arbeidsmiljø i et makt-/tillitsperspektiv

Problemområde/problemstilling Hensikten med oppgaven har vært å belyse hvordan en leder kan påvirke det psykososiale arbeidsmiljøet på en arbeidsplass. Ledelsesfunksjonen er sammensatt av mange komponenter, i oppgaven blir det tatt utgangspunkt i et makt-/tillitsperspektiv. Oppgaven er relatert til arbeidsmiljøet på en skole. Av den grunn har det vært aktuelt å knytte drøftingene til begrepet ”en lærende organisasjon”. Det argumenteres for at en lærende organisasjon og et godt psykososialt arbeidsmiljø bygger på de samme verdiene. Rektorrollen er i dagens skole preget av et arbeid i en organisasjon som er i konstant endring og utvikling. Det er ofte motstridende forventninger til rektorrollen og til håndtering av lederskapet – en situasjon som har knyttet drøftingen i oppgaven til et dilemmaperspektiv og dilemmahåndtering. Følgende problemstilling ble valgt for å belyse temaet: ”Hvilke konsekvenser kan en leders håndtering av dilemmaet mellom makt og tillit ha for det psykososiale arbeidsmiljøet på en arbeidsplass.” Metode Metoden for å finne svar på problemstillingen har vært en teoretisk belysning og drøfting av komponentene som danner problemstillingen. Teori og drøfting blir behandlet i tre hovedkapitler: • Ledelse • Makt og tillit • Psykososialt arbeidsmiljø Det teoretiske grunnlaget er deretter underbygget med empiri. Kilder Den teoretiske belysningen har vært knyttet til de tre hovedkapitlene. Med utgangspunkt i teori er det argumentert for at etikk må ligge til grunn for utvikling av et godt psykososialt arbeidsmiljø. Det etiske perspektivet har gått igjen i drøftingen av alle komponentene i oppgaven. Perspektivet bygger på teori fra Erling Lars Dale (1992 og 1999) og fra Jan-Olav Henriksen og Arne Johan Vetlesen (1997). Ledelse blir belyst av Lee G. Bolman og Terrence E. Deal (1995), Astrid Kaufmann (2004), Jorunn Møller (1996 og 2004) og Peter M. Senge (1999). Makt-/tillitsperspektivet støtter seg hovedsakelig på teori fra Carl Erik Grennes (1999), Jorunn Møller (1996 og 2004), Arild Raaheim (2004), Tian Sørhaug (2003) og Bodil Weirsøe (2002). Psykososialt arbeidsmiljø blir hovedsakelig belyst av Jorunn Møller (1996), Peter M. Senge (1999) og Anders Skogstad (2004). Den empiriske underbyggingen er hentet fra rapporten ”Lærer elevene mer på lærende skoler?”, som bygger på en kvantitativ undersøkelse fra videregående skole utført av Læringslaben høsten 2004, på oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet. Oppgaven refererer også til kvalitative data fra samme rapport – data som er fremkommet gjennom samtaler med rektorer og lærere ved norske skoler, en studie av demonstrasjonsskoler (Riksaasen, 2004), en studie av skoler som har vært med på de sentrale forsøkene med arbeidstidsordningene (Bungum mfl., 2003), samt rapporter og bøker fra enkeltskoler (Dahl og Gullikstad, 2003, Dons mfl., 2003). I tillegg støtter denne forskningen seg på innspill fra skoler og utviklingsorienterte skoleeiere som ikke deltok i Læringslabens undersøkelser. Oppgaven har hovedsakelig støttet seg på empiri fra ”Lærer elevene mer på lærende skoler?”. Teoridelen vil imidlertid også bli empirisk belyst av eksempler fra Jorunn Møllers bok Læreridentiteter i skolen. Boken henter sitt materiale fra et komparativt forskningsprosjekt hvor en gruppe ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling i Norge samarbeidet med forskere fra England, Danmark og Irland fra 1999 til 2002. Forskningen er bygget på skoleledernes livshistorie som tilnærming for å forstå hvordan livet som skoleledere leves, erfares og fortelles, og i Jorunn Møllers bok rettes søkelyset mot hvordan skoleledere skaper sine lederidentiteter i en tid preget av raske endringer og konkurrerende måter å snakke om ledelse på (Møller, 2004). Resultater og hovedkonklusjoner Etter en teoretisk belysning og drøfting av problemstillingen, konkluderes det med at etiske verdier om hvordan mennesker forholder seg til hverandre, må ligge til grunn for god ledelse, god håndtering av makt og bygging av tillit, et godt psykososialt arbeidsmiljø og en lærende organisasjon. Disse etiske verdiene er bestemt av solidarisk deltakelse, som kommer til uttrykk gjennom moralsk vennskap, gjensidig respekt, tillit, støtte og sympati. Med teorien som utgangpunkt underbygges resultatene med empiri fra ”En snarvei til Kompetanseberetningen for Norge 2005. Lærer elevene mer på lærende skoler?” og Læreridentiteter i skolen. Drøftingen viser at enkelte av faktorene som knyttes til en lærende organisasjon og dermed til et godt psykososialt arbeidsmiljø, og som vurderes positivt for å bygge en lærende organisasjon, også vil kunne ha negative konsekvenser som motvirker en lærende organisasjon. Det argumenteres for at grunnene kan ligge i lederens samspill med arbeidstakerne, og om lederen viser moralsk eller praktisk klokskap i utøvelsen av ledelsesfunksjonen. Moralsk og praktisk klokskap vil vise seg i lederens utførelse av handlinger, om lederen har godt skjønn og den rette bedømmelsen om hva som er rimelig. Oppgaven konkluderer med at god ledelse, et godt psykososialt arbeidsmiljø og god håndtering av makt og tillit bygger på de samme verdiene. Disse tre komponentene henger sammen og danner en helhet som gjensidig påvirker hverandre