Metoder i den begynnende lese og skriveopplæringen

TEMA OG PROBLEMSTILLING Grunnleggende lese- og skriveopplæring er kanskje et av de viktigste emnene i skolen. Begynnerlesing slik som læring generelt, stiller krav om at en må ta utgangspunkt i problemstillinger blant annet knyttet til motivasjon, tempo og læreforutsetninger. I dag vet vi at en mislykket lesestart kan få negative følger ikke bare med hensyn til begynnerlesingen, men også når det gjelder leselyst og senere lese- og skriveferdigheter (Haugstad, 2004). Det fremheves sterkt i læreplanen for grunnskolen (L97) at en bør fokusere på språklige ferdigheter og språklig bevissthet/språklig oppmerksomhet. For elever i 1. klasse er det nevnt under avsnittet ”Lytte og tale”: ...eksperimentere med ord, lyder, rim og rytme, bruke ellinger,...gjette gåter og fortelle vitser...”. Under avsnittet ”Lytte og tale” for 2. klasse står det: ”Leke og lære gjennom lek med ord, gjette gåter og lære noeN ordtak” (Haugstad, 2004). Etter læreplanen for L97 er det i 2. klassetrinn at elevene får systematisk bokstavopplæring. Men med innføringen av kunnskapsløftet høst 2006 er det satt fokus på å utvikle grunnleggende ferdigheter, og innført lese- og skriveopplæring allerede fra første klasse. Skolen har en stadig viktigere oppgave i det å sikre at alle elevene utvikler tilfredsstillende lese- og skriveferdigheter. Nesten all læring i skolen bygger på at en kan lese og skrive. I dag vet vi at mislykket lesestart kan få negative følger for den enkelte, både i forhold til motivasjon, selvtillitt og troen på egne evner. Vi vet at dysleksi er genetisk betinget, men også at det er god effekt av pedagogiske tiltak dersom disse tiltakene er tilpasset elevenes evner og forutsetninger. Forskning viser at språklig bevissthet i førskolealderen og tidlig skolealder er svært viktig om en skal forebygge lese- og skrivevansker i skolen. Derav problemstillingen: Hvilke metoder er anbefalt å bruke i den tidlige lese- og skriveopplæringen for å forebygge at elever som er disponert for spesifikke lese- og skrivevankser, også kalt dysleksi, skal slippe faglig tilkortkomming og sviktende skolemotivasjon? METODE For å besvare problemstillingen har jeg valgt en teoretisk innfallsvinkel som i hovedsak er basert på et litteraturstudium. Jeg vil belyse relevant teori på området og gjennom problemstillingen drøfte denne teorien. Det sentrale er å belyse hvilke metoder i førskolealder og begynneropplæringen som har betydning hvis en skal forebygge lese- og skrivevansker, og hvilke andre faktorer som er av betydning om en skal lykkes med denne opplæringen. KILDER Fremstillingene og vurderingene i oppgaven bygger på orginal litteratur, supplert med et utvalg sekundære kilder. Bente Hagtvet står sentralt i forhold til førspåklig bevissthet, mens Høien og Lundberg, Jørgen Frost, Odd Haugstad, Carol Santa og M.Pressley er sentrale i begynneropplæringen. Fremstillingen er også basert på pedagogiske artikler og tidsskrifter, kartleggingsverktøy og skolepolitiske dokumenter. Det meste av litteratur er hentet fra fagområdet pedagogikk og psykologi. HOVEDKONKLUSJONER Et gjennomgangstema i oppgaven er å tilpasse undervisnigen til hver enkelt, der førspråklige bevissthetsaktiviteter og lesemetoder i begynneropplæringen er sentrale. Læreren spiller en nøkkelrolle her. Det blir viktig å tilpasse undervisningen til elevenes interesser, og skape motivasjon for læring. Tidlig identifisering og tidlig hjelp er viktig for å unngå at avstanden mellom barn øker med aldren, og hindre en negativ holdning til skolen og dårlig selvbilde. Det hersker sterk tro på de tidlige årenes forebyggende muligheter, og er svært viktig om en skal forebygge lese- og skrivevansker i skolen (Hagtvet, 2002). Siden elevene har forskjellig forutsetninger blir det viktig at undervisningen tar utgangspunkt i flere metodiske tilnærmingsmåter. Lydmetoden og helordsmetoden er to av de mest kjente lesemetodene i norsk skole, også kalt syntetisk og analytisk metode. Forskningen peker i retning av at kombinerte metoder hvor en tar utgangspunkt i språkets lydsyntese, er å foretrekke i begynnerlesingen (Haugstad, 2004). Pressley (1998) argumenterer for en balansert leseopplæring der lærerne benytter seg av en helhetlig lesepedagogikk parallelt med opplæring av avkodingsferdigheter for elever som sliter med lesing. Det finnes mange ulike oppfatninger om hva som bør vektlegges i begynnerundervisningen og hvordan hjelpen skal organiseres. Reading Recovery synes å være et av de programmene med tilpasset lese- og skriveopplæring som støtter seg til flest dokumenterte effektstudier (Pinell (1989), Iversen og Tunmer (1993) i Pressley, 1998). Programmet legger vekt på aktiviteter som forskning har vist at styrker bokstavkunnskap, bokstav til lyd forbindelser, automatisering av enkeltord, leseflyt, skriveferdigheter og leseforståelse. Nyere forskning viser også at èn til èn undervisning i korte økter ofte gir best resultat for elever med lese- og skrivevansker. En kvalitativ studie gjort ved Lesesenteret viser at å ha tro på egen mestring, gir positive resultater for elever med alvorlig grad av dysleksi. Det handler også om må skape meningsfylte lesesituasjoner som elevene opplever som viktige og verdifulle. Samtidig må læreren arbeide for å utvikle et ”støttende og aktivt undervisningsmiljø”