Motivasjon, hjelpeløshet og prestasjon : en eksperimentell studie

Undersøkelsen tar opp hvordan ulike motivasjonsrelaterte faktorer virker inn på ulike elevers prestasjon og motivasjon under tre ulike situasjonelle betingelser; mestringsmål, prestasjontilnærmingsmål og prestasjonunngåelsesmål. Hovedfokuset er på hvordan ulike personer i ulike situasjoner vil oppleve det og mislykkes på oppgaver. Motivasjon er et komplekst fenomen der individuelle faktorer (som for eksempel motiv disposisjoner), sosial kognitive faktorer (som for eksempel mål og forventning om mestring) og situasjonelle faktorer (som for eksempel klasseromsmiljø) vil påvirke (Bjørnebekk, 2008a). Innsatsen elever legger i sitt arbeid vil derfor kunne forstås både ut fra et samspill mellom deres motiv, mål og i hvilken grad de forventer og mestre de aktuelle oppgavene (se f.eks. Bjørnebekk og Gjesme, 2009). Samtidig vil elevers tidligere erfaringer med prestasjonssituasjoner, holdning til skolen og hvilke klasseromsmiljø de interagerer i være avgjørende for om elevene motiveres optimalt (se f.eks. Ames og Archer, 1988, Ames, 1992a, Ames, 1992b). En kan videre tenke seg at elevers motiv og forventninger om å mestre vil få ulike utfall på prestasjon og motivasjon ut fra hvilken målbetingelse (situasjon) de interagerer i. Studien til Bjørnebekk (2009) kan for eksempel vise til at konsekvensene av hvilke mål elever orienterer seg etter, avhenger av elevenes motivkombinasjoner (se også: Bjørnebekk, 2008; Heckhausen og Heckhausen, 2008). Individer med negativ motivkonseltasjon (Mf dominerte) er antatt og ha en tendens til å være fokuserte mot unngåelsesmål og negative utfall. Mens individer som i motsetning har en positiv motivkonseltasjon (Ms dominerte) vil være fokuserte mot tilnærmingsmål og positiv utfall og prestasjoner (se: Elliot og Church, 1997; Elliot og McGregor, 1999; Elliot, 1999). Relasjonene nevnt ovenfor er det forsket relativt mye på, men det er svært få studier hvor situasjonsbetingelsene er eksperimentelt indusert. På tross av at det teoretisk er etter å ha mislykkes de inntatte målene er forventet å ha størst effekt, er det ikke like klart ut fra empirien hva som skjer når elevene mislykkes i sin oppgaveløsning i ulike klasseromssituasjoner. Tidligere studier indikerer imidlertid at prestasjonsorienterte miljøer (Diener og Dweck, 1978, 1980; Dweck & Legget, 1988) og lav evne til å regulere egne følelser etter nederlag (Kuhl, 1981; Kuhl og Weiss, 1994) fører til økt sannsynlighet for at de gir opp (Seligman, 1975). Ut fra klassisk motivasjonsteori er det forventet at dette utfallet vil være moderert av hvilke motivkombinasjoner som karakteriserer individet (Heckhausen & Heckhausen, 2008). Det vil derfor være interessant og undersøke hvordan ulike elever i ulike situasjoner vil respondere på nederlag. I den sammenheng vil vi fokusere på hvordan slike situasjoner påvirker aktivert motivasjon, oppgavespesifikk forventning om mestring og elevenes prestasjoner. Prosjektets intensjon er å kartlegge mekanismer i skoleelevers læring og prestasjoner. Noe som vil kunne bidra til å videreutvikle kunnskap slik at den praktiske hverdagen i skolesituasjonen kan forbedres. Problemstilling Oppgavens hovedproblemstilling lyder som følger: ”Hvordan det og mislykkes på oppgaver påvirker påfølgende motivasjon og prestasjon i ulike klasseromssituasjoner?” Underproblemstilling ”Hva leder til gode prestasjoner og optimal motivasjon?” Oppgaven vil i hovedsak ta utgangspunkt i klassiske motivasjonsteori (Atkinson, 1964; McClelland et.al., 1953), målorienteringsteori (Elliot og Harackiewicz, 1996; Elliot og Church, 1997), lært hjelpelsøteori (Seligman, 1975), og sosial læringsteori (Bandura, 1986). Teorigrunnlaget har ført til utledning av hypoteser som testes for å besvare problemstillingen