Lukket system søker åpen pedagog

Oppgaven er teoretisk, basert på tekstanalyse. Problemstillingen er som følger: -Hvordan kan systemendring tolkes, og hvilke utfordringer innebærer det for pedagogisk systemarbeid? Besvarelsen er delt i to, ettersom problemstillingen er to-leddet. For å kunne svare på utfordringer ved pedadogisk systemarbeid, etableres det først trygg kunnskap om systembegrepet, og hva endring innebærer. Gregory Bateson er bidragsyter til etableringen av et dynamisk systembegrep til bruk for pedagogen. Systemer er noe mer enn summen av individer, og det essensielle her er systemets feedbackmekanisme som gjør at det opprettholder seg selv. Den kybernetiske tilnærmingen kompliserer bildet av hva som er systemendring og hva som er systemstabilitet. Indre endringer er nødvendige for å opprettholde et stabilt ytre. Det argumenteres ut fra at det er øyet som ser, som avgjør om noe er endret eller ikke. Endringen henger sammen med tolkningen av sosiale systemer som lukkede eller åpne helheter. Diskusjonen er komplisert, men nødvendig for å nyansere problematikken rundt evaluering av systemendring. Det vises til tre ulike systemer på ulike aggregerte nivåer, og hvordan deres behov for endring forsøkes løst. Systemene tilhører teorier med egne endringsbegreper, og disse blir satt sammen med de begrepene som allerede er etablert. Systemene som presenteres er organisasjonen ved Chris Argyris og Donald Schön, familien ved Paul Watzlawick og paradigmebegrepet ved Thomas Kuhn. Det blir argumentert for hvordan den kybernetiske systemtilnærmingen kan favne aspekter ved alle disse tre. Det stilles også spørsmål ved om systemendring innebærer ny innsikt. Hva er så pedagogens utfordringer ved systemarbeid? Jeg har valgt ut tre endringsmodeller som forklarer målet med endring som en form for dypere innsikt. Dette anser jeg for å være et aktuelt utgangspunkt for pedagogiske bidrag. Modellene er dobbelkretslæring fra organisasjonsteori, endring av annen grad fra familieterapien og deutero learning fra Bateson. De er modeller i den forstand at de forutsetter visse premisser for å brukes. En mulig konklusjon, i forhold til spørsmålet om pedagoger kan jobbe med systemendring, viser seg å avhenge av ulike tolkninger, og kan derfor svares negativt så vel som posititv. Jeg har ikke tatt sikte på å komme med konkrete løsninger. Målet har vært å etablere et stødig grunnlag for systemforståelse. I min sammenheng er det spesielt systemers sammensatte kommunikasjonsmønstre som er aktuelle for pedagogen. Det sosiale systemet kommuniserer. Det som står klart er at det er mange metoder som ikke kan forklare et helt systems eksistens eller endring. Det vi kan si mer om er den negative feedbackmekanismen som opprettholder systemet ved hjelp av indre omstruktureringer, men motsetter seg endring som en helhet. Min konklusjon så langt er at det ved systemendring må tas stilling til flere aspekter. For det første må det som endres kunne ses som et system. Dette innebærer at det må foregå en form for feedbackmekanisme, en indre kommunikasjon som gjør at delene i helheten forholder seg til hverandre. Uten feedbackmekanismen er ikke fenomenet noe mer enn summen av delene, kun et aggregert uttrykk, en samling sett under ett. For det andre må delene i helheten, eller individene i min sammenheng, ikke motsette seg endring. For at innsikt skal kunne sies å være oppnådd må alle involverte ta innover seg at de er del av en større helhet, de må sammen ta steget inn i den større konteksten. For det tredje må det være en form for ledelse som samler de involverte til å gjennomgå denne prosessen. Dette er store utfordringer som en pedagog kan ta tak i når han eller hun skal jobbe med systemendring. Når det gjelder evaluering av systemendring må man finne en måte å måle systemets feedbackmekanisme på. Dette legger føringer for det som kan etterstrebes ved tverrfaglige samarbeid mellom etater. De som samarbeider og inngår i systemet må ha et felles språk, og ikke et språk som tilhører en av gruppene. Jeg ser at kommunikasjonsteori er et svært nyttig utgangspunkt for hva en pedagog kan benytte seg av på systemnivå, og ved å motivere eller evaluere endringen i dette. I kommunikasjonskontekster foregår det også deutero learning der en sammenligner ulike situasjoner mot hverandre og ser hva som er fellesnevneren. Hva som er problemet og hva som kan være løsningen. Systemendring er altså like mye en konkret kontekstendring som det er et steg inn i en ny innsikt, et steg til et høyere logisk slutningsnivå. Pedagogens utfordringer ved systemendring innebærer derfor både å lede systemet til selvinnsikt, opplysning om konflikter, oppvåkning og bevissthet om gjentagende mønstre og veiledning til gjennomføringen av alle disse vinklingene