Undervisning og læring : en diskursanalytisk og systemteoretisk tilnærming til utdanningssystemet

Tematikk og forskningsspørsmål Over en lengre periode synes beskrivelser i og om utdanningssystemet, og samfunnet for, øvrig å bære preg av en læringsorientert språkbruk. Slagordretorikk som ”ansvar for egen læring” og ”fra undervisning til læring” representerer en dreining der læring gjøres viktigere enn undervisning. Årsaken til dette kan spores til en pedagogiskteoretisk debatt hvor dilemmaet mellom den ytre fremmedpåvirkningen (undervisning) og den selvvalgte selvforandringen (læring) representerer et uløselig paradoks på et filosofisk nivå. I tillegg bidrar samfunnsutviklingen til at læring blir et naturlig omdreiningspunkt. Fra industrisamfunnets karakteristiske kjennetegn som kausalitet, objektivisme og ontologiske orientering, ser man nå konturene av et samfunn som er komplekst, usikkert og epistemologisk orientert. Læring blir sentralt og nødvendig for å håndtere et slikt samfunn. Dermed bli det et dobbelt ”læringstrykk”. Det pedagogiskteoretiske dilemmaet resulterer i en dikotomisering av begrepene, hvor læring synes å ha blitt ”valgt” på bekostning av undervisning. I tillegg gjør samfunnsutviklingen at dette også blir det mest åpenbare og riktige valget å ta. Det vil derfor være interessant å undersøke 1. Hvordan fremstår og konstrueres meninger om begrepskategoriene undervisning og læring som to typiske pedagogiske kjerneaktiviteter i sentrale offentlige dokumenter om utdanningssystemet? og 2. Hvordan karakteriseres fremstillingen i form av sentrale begreper og argumentasjoner, og hvordan kan dette ses på som en del av en mer omfattende samfunnsendring? Dokumentutvalg Vi ønsket å ta utgangspunkt i det som kan sies å være den nyeste reformen innen utdanningssystemet, nemlig Rammeplan for grunnskolelærerutdanningene (2010). Forskningsspørsmålene knytter an til perspektiver på endringsprosesser, særlig spørsmål to. Derfor er også Rammeplan for allmennlærerutdanningen (2003) tatt med i utvalget. I tillegg er sentrale grunnlagsdokumenter for disse inkorporert i grunnlaget for analysen. Dette er henholdsvis Læreplanverket for Kunnskapsløftet og St.meld. nr. 11 (2008-09) Læreren – rollen og utdanningen for førstnevnte, og Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen og St.meld. nr. 16 (2001-02) Kvalitetsreformen Om ny lærerutdanning Mangfoldig – krevende – relevant for sistnevnte. Selv om disse dokumentene er grunnlagsdokumenter for rammeplanene, så er det viktig å presisere at dette ikke innebærer noen form hierarkisk rangering av dokumentene i våre undersøkelser. Teori og metode En relativt kompleks kombinasjon av teoretiske og metodologiske perspektiver er lagt til grunn for å kunne si noe meningsfullt om dette. Systemteori og diskursanalyse kombinert med kvalitative og kvantitative tilnærminger danner bærebjelkene i konstruksjonen av rammeverket for oppgaven. Niels Åkerstrøm Andersen (1999) viser til iakttakelser av andre orden, antiessensialisme og avvisning av kritikkbegrepet som grunnleggende likhetstrekk mellom tilnærminger til diskurs og system. Lars Qvortrup (1998, 2001 og 2004), Jens Rasmussen (1998 og 2004) og Preben Olund Kirkegaard (2007) er de mest sentrale bidragsyterne i forhold til den systemteoretiske optikken. Lærings- og undervisningsbegrepet står sentralt i deres pedagogikkforståelse. Teorien har en styrke i form av systematiske og nøkterne begrepsbeskrivelser. Læring og undervisning gjøres i stor grad til ”verdifrie” begreper, og det å kombinere de to ses heller som en vanskelighet enn et dilemma. De ses som klart adskilte, men som gjensidig avhengige. Dermed representerer denne optikken et klart ”både-og”-perspektiv i forhold til læring og undervisning. Systemteoretiske samfunnsbeskrivelser, der kompleksitet og håndteringen av denne står sentralt, danner et sentralt utgangspunkt for å iaktta samfunnsendringer. Reinhart Koselleck (2004) og Norman Fairclough (1995 og 2005) danner grunnlaget for de diskursanalytiske perspektivene. Begge er opptatt av endringsprosesser, og språk og samfunn blir i denne sammenhengen nærmest uadskillelige. Faircloughs begreper om rekontekstualisering og intertekstualitet og Kosellecks tanker om generalisering og singularisering, danner utgangspunktet for å analysere begrepsbruk og begrepers innhold i lys av generelle utviklingstendenser i samfunnet. Dette gjelder både lærings- og undervisningsbegrepet og andre familiære begreper. I tillegg er Kosellecks beskrivelser av begreper og motbegreper relevante for å vise hvordan disse bidrar til å skape og markere en enhet som er med på å definere tilhørighet og/eller identitet. I lys av tendensen til dikotomiseringen av lærings- og undervisningsbegrepet kan forholdet mellom disse betraktes som en begrep/motbegrep-relasjon. Både hver for seg og samlet bidrar disse perspektivene til å kunne kaste lys over hvordan og i hvilken grad ulike diskurser har visse likhetstrekk, men også hvordan de står i et påvirkningsforhold til hverandre. Diskursanalysen er vårt metodiske utgangspunkt i forhold til den kvalitative nærlesningen, men hvor den systemteoretiske optikken supplerer og utfyller disse perspektivene med en systematikk, struktur og nøkternhet som har vært fruktbar i analysene. I tillegg er det gjort begrepstellinger i dokumentutvalget. I utgangspunktet var dette ment å skulle gjøres i forhold til lærings- og undervisningsbegrepene, men ble også gjort på ”opplæring” og ”kompetanse” da vi etter hvert oppdaget at disse var sentrale i beskrivelsene. Dette henger også sammen med at vi gjennom teoritilfanget som denne oppgaven bygger på, kunne se at lærings- og undervisningsperspektiver kan relateres til disse begrepene. Tellingene representerer det kvantitative elementet i forskningsarbeidet. Kombinasjon av kvalitative og kvantitative tilnærminger bidrar til at det genereres nye innfallsvinkler til materialet. Slik utdypes og utvides perspektivene som danner forutsetninger for undersøkelsene, samtidig som kombinasjonen har en komplimenterende og korrigerende effekt. På denne måten har de fungert gjensidig støttende og påvirkende i vårt arbeid med å besvare forskningsspørsmålene. Analyse og drøfting Med utgangspunkt i de teoretiske og metodiske bidragene som er presentert over, blir dokumentene analysert ved å tematisere relevante perspektiver i forhold til forskningsspørsmålene. Beskrivelsene som fremkommer her er i kombinasjon med teoretiske refleksjoner å betrakte som svar på disse. Avslutningskapitlet oppsummerer og generaliserer de beskrivelsene og funnene som gjøres i analyse- og drøftingsdelen, og blir i enda større grad knyttet eksplisitt til de systemteoretiske og diskursanalytiske bidragene som danner forutsetninger for analysene