Kartlegging av utvalgte nye organiske miljøgifter - bromerte flammehemmere, klorerte parafiner, bisfenol A og triclosan

Forekomsten av et utvalg nye miljøgifter eller organiske mikroforurensninger er kartlagt i deler av norskt miljø. Følgende forbindelser er undersøkt: bromerte flammehemmere (PBDE, HBCD og TBBPA), bisfenol A, triclosan og klorerte parafiner (SCCP og MCCP). Konsentrasjonene har blitt kartlagt i sediment- og jordprøver fra et utvalg kommunale deponier og områder påvirket av industriell forurensning, i sedimenter og fisk fra Mjøsa, i sedimenter og fisk fra Drammensfjorden og -elva, samt i sedimenter, blåskjell og torsk fra norskekysten. Forekomsten av de ulike forbindelsene diskuteres og sammenlignes med internasjonale data, og områder med eventuelle punkttilførsler identifiseres. Klorerte parafiner og bromerte flammehemmere av typen PBDE og TBBPA ble påvist i nær sagt samtlige sedimentprøver, med stedvis tydelig forhøyede nivåer på grunn av punkttilførsler. Konsentrasjonene av triclosan, HBCD og TBBPA i sedimenter var i hovedsak lave, men noen stasjoner i Drammensfjorden og havnebassenger var påvirket av punktutslipp. I fisk var det stoffgruppene PBDE, klorerte parafiner og bisfenol A som forekom i høyest konsentrasjoner, mens nivåene av HBCD (Mjøsa unntatt), triclosan og TBBPA var gjennomgående lave. Undersøkelser av sedimenter fra Mjøsa tyder på at det har skjedd lokale utslipp av PBDE (teknisk «pentaBDE-blanding») i Lillehammerområdet. Fisken fra Mjøsa hadde betydelig forhøyede konsentrasjoner av PBDE, og nivåene i noen prøver lå samme område som de høyeste kjente konsentrasjonene i fisk internasjonalt. Konsentrasjonene av HBCD og klorerte parafiner i fisk fra Mjøsa var også tydelig forhøyet sammenliknet med prøvene fra Drammensfjorden og norskekysten