Når StatoilHydro drar utenlands ... følger norsk presse etter? : en nyhetsanalyse med fokus på forholdet mellom journalist og kilde under nyhetsproduksjon og hvordan internasjonalisering i privat sektor virker inn på den journalistiske makten

Hvordan dekker den norske dagspressen StatoilHydros engasjement i utlandet? Dette spørsmålet besvares i lys av teorier rundt journalistisk makt, og ved hjelp av tre metodiske tilnærminger. For det første viser en omfattende innholds- og kildeanalyse at StatoilHydro, andre oljeselskap og analytikere dominerer dekningen. Det utøves nokså lite selvstendig, journalistisk arbeid, og 30 prosent av nyhetsdekningen er énkildejournalistikk. I de sakene der StatoilHydro dominerer, problematiseres virksomheten mindre. Samtidig ser vi noen gode eksempler på problematiserende dekning og en tendens til å vinkle sakene negativt. For det andre viser kvalitative intervjuer med nøkkelpersoner fra pressen og oljebransjen hvordan internasjonaliseringen påvirker forhandlingen mellom journalist og kilde på den fysiske, sosiale og kulturelle arena. Journalistene blir trolig mer avhengig av StatoilHydro som kilde fordi det blir vanskeligere og mer ressurskrevende å få tak i gode, alternative kilder. Også vanskeligheter knyttet til selskapets vertsland, i form av mindre åpenhet, annerledes samfunnsstrukturer etc., virker inn. Til slutt viser en rammeanalyse av Sjtokman-saken at pressen i stor grad bruker nyhetsrammer som er i overensstemmelse med industriens foretrukne tolkningsrammer (som ringvirkningsrammen). Samtidig bidrar pressen med egne fremstillinger gjennom klassiske nyhetsrammer (som konkurranserammen) og nyhetsverdier (som konflikt). På et overordnet plan viser oppgaven at internasjonalisering av StatoilHydros virksomhet utfordrer journalistikken og er med på å redusere den journalistiske makten