Enhetlig ledelse, utviklingstrekk og erfaringer

Det overordnede temaet i denne oppgaven er utviklingen av enhetlig ledelse i norske sykehus. I 1996 ble det nedsatt et utvalg av Sosial- og helsedepartementet, Steine-utvalget, som skulle utrede spørsmål om intern organisering og ledelse i norske sykehus. Utvalgets innstilling ble presentert i Norges offentlige utredninger NOU 1997:2 Pasienten først. Som et resultat av utvalgets arbeid, ble reformen om enhetlig ledelse vedtatt innført i norske sykehus i 1999. Lov om spesialisthelsetjenester kom i 1999 med virkning fra 2001. Reformen skulle erstatte praksisen der leger og sykepleiere hadde ledet sammen, såkalt todelt ledelse. Ved innføring av enhetlig ledelse var tanken at det skulle være en ansvarlig leder for hver organisatorisk enhet i sykehusene. Retningslinjene og lovverket ble aldri helt entydig med hensyn til hvordan selve organiseringen skulle være. Det gav rom for en gråsone hvor legene ikke kunne overstyres når det gjaldt medisinskfaglige spørsmål. Det ble opprettet medisinskfaglige rådgivere med nødvendig myndighet der hvor det var sykepleiere som var avdelingssjefer. For å belyse reformen i praksis består oppgaven av to deler: En teoretisk del med et historisk tilbakeblikk på to autonome aktører i kamp om ledelsen. Det er et historisk tilbakeblikk på legers og sykepleieres historie og utdanning. Videre består oppgaven av en nåtidsdel basert på kvalitative intervjuer. Det er et utvalg avdelingssjefer, en lege og en sykepleier, som blir intervjuet om hvordan enhetlig ledelse fungerer ti år etter innføringen. Funnene i intervjuene viser dog at den verste konflikten er over og at stormen har lagt seg. Kliniske avdelinger ledet av sykepleiere ser ut til å fungere, i alle fall ved det sykehuset som intervjuobjektene er hentet fra.. Legene har gjort en retrett fra lederstillinger og satset på fag. Sykepleiere har gått i motsatt retning og satset på ledelse. Nyere omorganiseringer kan dog tyde på at det på nytt er ønskelig å få legene tilbake i lederstillinger