Argumenterende elevtekster. : En analyse av superstrukturen i tekster fra avgangsprøva i norsk våren 2000

Denne oppgaven er skrevet innenfor rammene av KAL-prosjektet (KAL=Kvalitetssikring av læringsutbyttet i norsk skriftlig) som blant annet har som mål å undersøke hva elever får til og ikke får til i norsk skriftlig. Innenfor dette målet konsentrerer jeg meg om elevers argumenterende skriving. Bakgrunnen for det er at det etter min mening fokuseres for lite på argumenterende skriving i ungdomsskolen. Hvordan en tekst er bygget opp er viktig for kvaliteten på teksten. Formålet med oppgaven er å undersøke hva som er karakteristisk ved tekstoppbyggingen eller superstrukturen i argumenterende elevtekster på forskjellige prestasjonsnivåer, nærmere bestemt tekster som er plassert i kvalitetskategoriene sterk, middels og svak. For å undersøke dette benytter jeg Tirkkonen-Condits problem-løsnings-modell (PL-modellen). Det er et delmål å undersøke om Tirkkonen-Condits PL-modell er et egnet redskap for å si noe om hva som kjennetegner sterke, middels og svake argumenterende elevtekster. Materialet er et utvalg på 23 tekster, hvorav 6 er gjenstand for grundigere analyse enn resten. Gjennom en grovanalyse av alle materialets 23 tekster og en kvalitativ PL-analyse av seks utvalgte tekster, gjøres en grundig undersøkelse av elevtekstene. Analysen viser at det ikke er store forskjeller på hvordan superstrukturen ser ut i tekster på forskjellige kvalitetsnivåer. Ofte er det slik at tekster med lik PL-struktur har oppnådd helt forskjellige karakterer. Det er altså vanskelig å påpeke noe mønster som kan karakterisere tekstene på ulike prestasjonsnivåer. Til tross for at analysen ikke viser noe mønster, ser jeg gjennom min nærlesing flere trekk som skiller sterke, middels og svake tekster. Analyseresultatene og problemene med anvendelsen av analyseverktøyet vurderes grundig, og jeg konkluderer med at Tirkkonen-Condits problem-løsnings-modell er lite egnet i denne sammenheng