On multiréférentiel : une étude contrastive des valeurs du pronom ON et leurs équivalences norvégiennes

Pronomenet ON, som alltid er subjekt og har en personlig referanse, brukes svært ofte i fransk, i mange ulike kontekster og med mange forskjellige betydninger. Det blir ofte sammenlignet med de norske ubestemte pronomenene MAN og EN/EIN, men det har mange flere betydninger enn de norske har. De ulike valørene til ON spenner fra bestemte valører, der bruken av pronomenet ofte representerer et stilistisk virkemiddel, men det kan også ha en ikke-stilistisk bruk, der den mest frekvente valøren er bruken av ON i stedet for NOUS (=VI), særlig i muntlig, hverdagslig språk. ON kan også ha en generisk valør, hvor det refererer til alle mennesker, eller det kan til og med ha en "upersonlig" valør som først og fremst brukes i tidsuttrykk, dvs. at det virker som det ikke har en menneskelig referanse i det hele tatt, noe det likevel viser seg at det har. Jeg har undersøkt bruken av pronomenet ON både i fransk originaltekst og i oversettelse ved å analysere tekstene i den fransk-norske delen av Oslo Multilingual Corpus (OMC). Jeg har sett på hvordan det franske pronomenet brukes i fransk i ulike typer tekster, litterære og ikke-litterære, hvilke valører det kan ha og hvilke av disse som dominerer, og jeg har sett på hva pronomenet svarer til i norsk. Det viser seg at hvilken genre ON brukes i er avgjørende særlig for de bestemte valørene. MAN og EN/EIN svarer særlig til de bestemte, stilistiske valørene av ON, samt den generiske referansen, mens det er VI som svarer til den ikke-stilistiske bruken av ON for NOUS. Når det gjelder de andre ubestemte valørene er det ulike norske konstruksjoner som brukes der fransk ofte bruker ON, og det er særlig passiv uten agens-ledd, s-passiv og upersonlige konstruksjoner. Den særegne statusen til ON i fransk skyldes blant annet at det har en så vag personlig referanse at det kan brukes i mange forskjellige betydninger i mange forskjellige kontekster, og at den ofte tilsvarer ulike passiv-konstruksjoner eller upersonlige konstruksjoner som ikke uttrykker den personlige referansen i det hele tatt, og dette er i sin tur en av årsakene til at passiv er langt mindre utbredt i fransk enn i norsk