Eidsvollsbygningens restaureringer til grunnlovsjubileene i 1914 og 1964, og disse sett i lys av ulike restaureringsprinsipper.

Sammendrag Eidsvollsbygningen har en viktig plass i norsk historie, og står som et monument over Riksforsamlingen og Grunnloven. Denne oppgavens hovedtema er de restaureringsarbeider som er blitt utført ved Eidsvollsbygningen i forkant av de to store grunnlovsjubileene i 1914 og 1964. En hoveddel av oppgaven består av en gjennomgang og dokumentasjon av restaureringsarbeidene ved Eidsvollsbygningen, der jeg også kommenterer de valg som ble gjort i forhold til kildematerialet. Videre er det en vurdering av restaureringsarbeidene sett i forhold til generelle restaureringsprinsipper. Oppgaven tar for seg restaureringsarbeidene som ble utført i perioden fra 1895 til 1964, og trekker noen linjer bakover i tida før 1895 for å belyse det som ble gjort seinere. I 1895 ble det for første gang uttrykt et ønske om å gjenskape Eidsvollsbygningens indre til 100-årsjubileet i 1914, og det ble satt i gang arbeider i den forbindelse. I forkant av 150-årsjubileet ble det igjen gjennomført en stor restaurering. Det overordnede målet for begge restaureringene var å tilbakeføre Eidsvollsbygningen til slik den hadde sett ut i 1814. Restaureringene kan knyttes til rekonstruksjonsprisnippet. Etter første restaurering var man av den oppfatning at målet var nådd, men det kommer tydelig fram at det dreier seg om en restaurering og tilbakeføring. Etter andre restaurering var man mer opptatt av å vise fram interiørene som om de var autentiske, enn å formidle at det dreide seg om restaurerte interiører