Den norrøne jernaldersmeden i tekst og kontekst

Hovedmålet med oppgaven har vært å belyse ulike aspekter ved smeden og smedyrket i yngre jernalder. Mitt utgangspunkt var at jernaldersmeden har hatt andre roller i tillegg til å lage redskaper, roller som var knyttet til rituelle kunnskaper. For å nærme meg disse spørsmålene har jeg studert smeden i de forskjellige kontekstene han opptrer i. Først gikk jeg gjennom skriftlige kilder hvor smeder blir omtalt, som Skallagrim i Egilssoga, Volund i Volundkvadet og Regin i Sigurdsagaen. Ut i fra beskrivelsene disse kildene gir, får man inntrykk av at smedene var annerledes, de hadde overnaturlige evner, kunne transformere både seg selv og materialet de arbeidet med, de kunne kommunisere med guder og andre verdener og var både fryktet og respektert. De ble beundret på grunn av sitt håndverk, og kunne lage kraftfulle våpen og gjenstander som også konger var avhengige av. Deretter studerte jeg det arkeologiske materialet, representert ved 37 graver med smedverktøy, for å undersøke om det var mulig å gjenfinne de samme tendensene her. 16 smedgraver fra merovingertid og 21 smedgraver fra vikingtid ble gjennomgått, og hensikten var å sette smedredskapene i kontekst med resten av gravgodset. Jeg ville også undersøke om en eventuell kronologisk forskjell i materialet kunne ses, og om mytenes smed kunne spores i gravmaterialet