Evaluering av Kolbotnvannet. Overvåking av vannkvalitet og tilførsler til Gjersjøen via tilløpsbekker i 1996, samt undersøkelse av miljøgifter i sedimenter

Tilførslene av urenset avløpsvann er vesentlig redusert i løpet av de siste 25 årene. Dette er årsaken til at fosforkonsentrasjonen i Kolbotnvannet er redusert fra ca 250 µgP/l tidlig på 70-tallet til 25 µP/l i 1996. Det er likevel lagret så mye fosfor og organisk stoff i innsjøens bunnslam (sediment) at dette bidrar til fortsatt "indre gjødsling" av innsjøen. Forskjellige tiltak som gjennomføres i innsjøen bidrar til gradvis bedring i vannkvaliteten. Innsjøen klassifiseres som "dårlig, tilstandsklasse IV" i SFTs system for vurdering av vannkvalitet (SFT 1992). Dette er nest dårligste klasse. Fosforkonsentrasjonen er fortsatt så høy at en kan vente kraftige oppblomstringer av blågrønnalger, dårlig sikt og høyt oksygenforbruk i dypvannet, spesielt i somre med lange sammenhengende perioder med varmt vær. Tilførsel av oksygen til bunnvannet kombinert med fortsatt tilsats av kalksalpeter er en forutsetning for fortsatt bedring av vannkvaliteten. Innsjøens vannkvalitet er fortsatt uegnet for bading. Tilførslene av fosfor og nitrogen til Kolbotnvannet via Augestadbekken var høye fram til 1983, men ble deretter betydelig redusert. Verdiene er fortsatt relativt lave. Tilførslene via Skredderstubekken har vært relativt lave siden målingene ble påbegynt i 1979. Konsentrasjonen i bekkene indikerer en beskjeden tilførsel av avløpsvann. Innholdet av tungmetaller i bunnslammet (sedimentene) i Gjersjøen er lavt, bortsett fra kadmium. Kilden til Kadmium er ikke kjent men vegtrafikk er en mulighet. Det ble funnet lave konsentrasjoner av organiske miljøgifter (pah og pcb) i Gjersjøen. Sedimentene i Kolbotnvannet viste betydelig høye verdier av både metaller og organiske miljøgifter enn Gjersjøen. Sedimentene kan karakteriseres som sterkt forurenset av sink, kobber og bly. Situasjonen i sedimentene i Veslebukta var betydelig bedre enn i hovedbassenget. Innholdet av disse stoffene i sedimentet medfører ikke noen praktiske konsekvenser for dagens bruk av vannet