Psykisk utviklingshemmede som foreldre : Utviklingshemmingen som grunnlag for omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12 første ledd bokstav d)

Omsorgsovertakelse av barn av psykisk utviklingshemmede skaper ofte debatt. Striden gjelder disses rett til å beholde de barn de får. Hvorfor oppstår spørsmål om omsorgsovertakelse av disse barna? Først og fremst blir dette aktuelt på grunn av bestemmelsen i barnevernloven § 4-12 første ledd bokstav d), som hjemler omsorgsovertakelse av barn av psykisk utviklingshemmede. Bestemmelsen er vid, men har et strengt beviskrav. Dermed vil ikke en hvilken som helst omsorgssituasjon falle inn under vilkåret. I tillegg opererer barnevernretten med prinsippene det mildeste inngreps prinsipp, det biologiske prinsipp og barnets beste, som tilsier at omsorgsovertakelse skal være høyst nødvendig før man fatter vedtak om dette. Hensynet til barnets beste veier tyngre enn hensynet til foreldrene. Til tross for at man skal vise varsomhet med å anvende bvl § 4-12 første ledd bokstav d), synes det å være normalregelen at barn av psykisk utviklingshemmede tas ut av hjemmet. Begrunnelsen er foreldrenes manglende omsorgsevne og manglende evne til å nyttigjjøre seg eventuelle hjelpetiltak. Disse manglende evnene henger sammen med utviklingshemmingen, men også andre sosiale forhold synes å spille inn. Det normale i samfunnet i dag er at barn vokser opp hos sine foreldre, og at familien utgjør en rammebetingelse for en god oppvekst. Men for psykisk utviklingshemmede foreldre kan ikke dette sies å være utgangspunktet, idet de ofte fratas sine barn på et tidlig tidspunkt og en omsorgsovertakelse blir langvarig