Kampen om metaforen. Forskningens dynamikk og elevens blikk

Tema for denne oppgaven er metafor og metaforforståelse. Med introduksjonen og utviklingen av kognitiv metaforteori (KMT) og de ulike tilnærmingene innenfor denne nye forskningstradisjonen har metaforforskningen gjennomgått en stor vekst. I arbeidet mitt ønsker jeg å utvikle en forståelse av og oversikt over noe av dette mangfoldet, med fokus på kontraster og likheter før og etter introduksjonen av KMT. Med grunnlag i denne teoretiske kunnskapsbasen vil jeg utvikle pålitelig og etterprøvbar kunnskap om hvordan elever kan ha utbytte av metaforteori og bruke den til metaforanalyse. Denne evidensbaserte kunnskapen vil jeg bruke til å forbedre og utvikle egen undervisningspraksis. Gjennom nye tilnærminger innenfor en aksjonslærings-ramme ønsker jeg å utvikle elevenes metaforbevissthet og kunnskap og gjennom dette bidra til en emansipasjonsprosess med hensyn til de metaforiske og retoriske grep som språk kan ha på oss. Jeg har to grunnleggende forskningsspørsmål eller problemstillinger: en teoretisk og en didaktisk. Det første forskningsspørsmålet er basert på noen heller tøffe påstander som George Lakoff har fremsatt i noen av sine bøker og tekster. Han hevder at grunnteser i kognitiv metaforteori innebærer et distinkt brudd med tidligere tilnærminger til metaforen. Med eksempler fra filosofi, litteraturvitenskap og språkvitenskap ønsker jeg å vise at tidligere tilnærminger har beveget seg utenfor de grensepostene som Lakoff plantet. Jeg baserer meg på utvalgte tekster av Aristoteles, Jacques Derrida, Paul de Man, Paul Ric ur, Umberto Eco og Atle Kittang i mitt forsøk på å balansere fremstillingen, og formulerer derfor følgende forskningsspørsmål: Er det påståtte bruddet så radikalt og distinkt som hevdet? Vil det å arbeide med metaforteori og metaforfokusert diskursanalyse forbedre elevenes metaforbevissthet? Metodisk er dette arbeidet delt inn i to deler, en kvantitativ og en kvalitativ del. Jeg gjennomførte et 16 timers intensivt metaforkurs for en tiendeklasse. Før og etter kurset gjennomførte elevene en kvantitativ test av metaforforståelse som jeg analyserte både kvalitativt og kvantitativt. Metaforkurset var en kombinasjon av generell metaforteori og lesing av ulike tekster. Jeg valgte en tale av Winston Churchill (i oversettelse) og noen tekster fra norsk sportsjournalistikk. Tilnærminene fungerte godt. Elevene uttrykte opplevd relevans og forbedret sin metaforkompetanse. Å arbeide med metaforteori var utfordrende for klassen som helhet, spesielt når vi forsøkte å identifisere relevante begrepsmetaforer. Dette var et sprang i abstraksjon som var særs krevende. På den andre side fungerte «ferdiglagede» begrepsmetaforer fint som analyseverktøy for å strukturere språklige metaforer i en tekst. For noen av elevene var dette en aha-opplevelse. Gjennom dette teoretiske, kvantitative og kvalitative arbeidet har jeg utviklet ny innsikt i metaforfeltet. Først og fremst har jeg funnet historiske eksempler som viser at metaforen alltid har vært i en særstilling som språklig fenomen, og aldri har vært «bare» en trope, begrenset til en enkel substitusjonsdynamikk på tekstoverflaten, og at utformingen av språklige metaforer aldri har vært forstått som arbitrær, men koplet til sanseopplevelser. Dernest har jeg fått styrket og utviklet min overbevisning om at det å bruke metaforteori som et redskap i språkundervisning vil kunne utvikle elevenes metaforforståelse og gi et sterkt og positivt bidrag til deres generelle leseferdigheter