Elevmedvirkning i faget kroppsøving: en kvalitativ undersøkelse med ni elever i den videregående skole

Bakgrunnen for å skrive denne studien er min interesse for kroppsøvingsfaget. Jeg er særs opptatt av at elevene får delta aktivt i sin egen utvikling og læring. Forskning på elevmedvirkning både i skolen generelt, og det lille vi vet i faget kroppsøving vitner om at forskning på elevmedvirkning ikke er tilfredsstillende. Elevmedvirkning er et hjelpemiddel for å oppnå bedre motivasjon og læring i skolen. Problemstillingen som er undersøkelsens støttepunkt er: Hvilke oppfatninger og erfaringer har elever i videregående skole med elevmedvirkning i kroppsøving? For å kunne svare på problemstillingen har ni elever fra to videregående skoler blitt intervjuet om hva som legges i begrepet elevmedvirkning, hvilke opplevelser de har med elevmedvirkning i faget, elevmedvirkning i vurderingen, motiverende aspekter i faget og forslag til forbedret bruk av elevmedvirkning i opplæringen. Begge kjønn er representert i utvalget. Undersøkelsen baserer seg på en kvalitativ tilnærming. Å bruke kvalitativ metode begrunnes gjennom at metoden i denne sammenheng gir fleksibilitet innenfor den tidsrammen forskningen hadde til rådighet, og at metoden gir et godt belegg for å svare på den problemstilling som undersøkelsen oppgir. Bruk av semistrukturerte intervjuer ga rom for en økt forståelse av elevene sine refleksjoner rundt temaet elevmedvirkning. Resultatene i denne undersøkelsen viser at elevene stort sett har en felles forståelse av begrepet elevmedvirkning, men at de erfarer det i ulik grad. Elevenes svar og deres fortellinger om faget viser at de medvirker i ulike deler av opplæringen i faget. Likevel viser denne studien forbedringspotensialer i arbeidet med elevmedvirkning. Spesielt hverandrevurering og arbeid med læringsmål er noe elevene uttrykker lite eller ingen erfaring med i opplæringen. Elevenes refleksjoner indikerer at elevmedvirkning er viktig, og ønsker en slik praksis velkommen i undervisningen. Elevene kommer også med forslag til hvordan arbeidet med elevmedvirkning kan bedres, noe som kan tolkes som at de er reflekterte, men at de også mener at praksisen kan bedres i faget