Ung, minoritetsspråklig og resilient

Norge er i dag blitt et flerkulturelt samfunn, og vi har dermed fått en flerkulturell skole. Det er flere undersøkelser som har vist at Norge har en stor utfordring når det gjelder å gi elever med minoritetsbakgrunn god opplæring. Undersøkelsene viser også at det er betydelige forskjeller mellom elever med minoritetsbakgrunn og elever med majoritetsbakgrunn når det gjelder læringsutbyttet i skolen. Færre unge med minoritetsbakgrunn påbegynner og fullfører videregående opplæring. De har en større andel av drop-out. Imidlertid viser det seg at elever med minoritetsbakgrunn i like stor grad som majoritetsspråklige elever går videre til høyere utdanning dersom de fullfører videregående skole. Derfor er det altså videregående opplæring som er clouet å komme seg gjennom. Vi jobber som lærere ved Fredrikstad internasjonale skole. Skolen har ca. 600 deltakere fra over 100 forskjellige land. En stor del av skolens deltakere kommer fra ikke – vestlige land, og de har opplevd både krig og andre katastrofer. Vi blir stadig forundret over hvor godt mange klarer seg til tross for det de har opplevd og den vanskelige livssituasjonen de ofte befinner seg i. Det har vært skrevet mye om kriser og elendighet rundt minoritetsungdom. Vi har derimot ønsket å rette fokus mot noe som er positivt. Derfor har vi rette fokuset mot de ungdommene som har hatt en positiv utvikling, selv om de har hatt vanskelige oppvekstforhold. Vår problemstilling er som følger: ”Hvilke faktorer skaper resiliens hos barn og unge med minoritetsbakgrunn som har gjennomført videregående skole i Norge?” Vi valgte å løse oppgaven med teori om resiliens, sense of coherence, nettverk, sosialkapital, migrasjon og selvregulert læring. Vi har også gjennomført en intervjuundersøkelse. Som metode brukte vi semistrukturert intervju. Utvalget vårt besto av fire informanter, tre menn og en kvinne. Vi tok utgangspunkt i problemstillingen vår og underspørsmålene, og utarbeidet på den bakgrunnen en intervjuguide. Temaene i intervjuguiden var Status presens Oppvekst og familie i perioden i hjemlandet og deretter perioden etter ankomst Norge Nettverket før og etter ankomst Norge 2 Skolesituasjonen før og etter ankomst Norge Personlige egenskaper Etter å ha gjennomført intervjuene ble datamaterialet som var tatt opp på MP3 spiller transkribert. Det ferdigtranskriberte materialet ble deretter kategorisert og analysert. Dette gjorde vi ved å bruke det Kvale (2005) kaller ad- hoc meningsgenerering. Etter denne delen kommer en presentasjon og drøfting av datamaterialet, som igjen leder oss til en konklusjon: Vi fikk bekreftet gjennom resiliensteorien og de andre teoriene vi har benyttet årsaken til at våre informanter har klart seg så bra. De innehar beskyttelsesmekanismer som har bidratt til at de har utviklet seg til det de er i dag. Ut fra våre funn har vi kommet fram til at følgende tiltak vil være aktuelle; leksehjelp, organiserte fritidsaktiviteter, støtte til utvikling av sosialt nettverk og tettere oppfølging på videregående skole