Risiko i fiskeribransjen : et studium om eksponering og håndtering av markeds-, kreditt- og valutarisiko i store norske fiskeribedrifter

Temaet for denne oppgaven er risiko i fiskeribransjen. Formålet har vært å kartlegge i hvilken grad store norske fiskeribedrifter anser seg utsatt for henholdsvis markeds-, kreditt- og valutarisiko. Samtidig har vi sett på hvordan og i hvilken grad de håndterer disse risikoene i praksis. Vi har ved hjelp av en spørreundersøkelse, samlet inn kvantitative data fra store norske fiskeribedrifter. Dette har dannet grunnlag for undersøkelsens funn, analyser og konklusjoner. Våre funn har avdekket at vårt utvalg anser seg mellom i middels grad og i stor grad eksponert for markeds- og valutarisiko. Når det gjelder kredittrisiko, anser de seg kun i middels grad eksponert. Videre har vi funnet ut at bruken av håndteringsinstrumentene er avhengig av grad av eksponering når det gjelder kreditt- og valutarisiko. Håndteringen av markedsrisiko, virker derimot ikke å være i samsvar med i hvor stor grad respondentene anser seg utsatt for denne risikoen. Valutakonto og forwardkontrakter er de mest brukte håndteringsmetoder for valutarisiko. For kreditt- og markedsrisiko er henholdsvis kredittsjekk og forwardkontrakter mest benyttet. Analysen vår tyder videre på at større bedrifter er mer tilbøyelig til å sikre seg mot kredittrisiko, enn hva som er tilfellet for små bedrifter. Dette kan være et resultat av at de anser seg mer utsatt for kredittrisiko enn små bedrifter. Det samme kan ikke sies for markeds- og valutarisiko, hvor grad av håndtering tilsynelatende ikke samvarierer med størrelsen på bedriften. Når det gjelder eksponering for markedsrisiko, anser oppdrettsnæringen seg mer utsatt for prisrisiko på salgsvarer, enn hva tilfellet er for de andre driftsgreinene. Vår mulighet til å generalisere våre konklusjoner er noe begrenset, da vi mottok svar fra 29,3 prosent av bruttoutvalget. De videre implikasjoner av våre resultater for fiskeribransjens del blir således ikke store. Vi håper derimot at vårt arbeid likevel kan være med på å aktualisere de risikoområder som bransjen står overfor, og at dette kan være til nytte dem