En undersøkelse av ernæringsstatus hos eldre beboere med demens i somatiske og skjermede langtidsavdelinger ved kommunale sykehjem i Oslo : En deskriptiv studie

Bakgrunn og hensikt: Underernæring er et utbredt problem blant institusjonaliserte eldre, og personer med demenssykdommer har spesielt høy risiko for underernæring. Antallet eldre i befolkningen vil stige fremover, og dersom forekomsten av demens holder seg på dagens nivå, vil antallet personer rammet av demenssykdommer fordobles innen 30 år. Rundt ¾ av alle sykehjemsbeboere har en demenssykdom. Personer med demens som ikke lenger kan bo hjemme, kan få tilbud om plass i en vanlig sykehjemsavdeling, eller i en skjermet enhet. Tilbudet av plasser i skjermede enheter har steget jevnt siden de første ble etablert ved sykehjem i Norge på 1980-tallet. Det er vist at skjermede enheter har fordelaktige effekter på blant annet livskvalitet, bruk av mekaniske restriksjoner og antipsykotiske medikamenter. Man vet ikke om skjermede enheter har effekt på ernæringsstatus hos beboerne. Hensikten med denne studien var derfor å undersøke ernæringsstatus hos beboere med demens ved både åpne somatiske avdelinger og skjermede enheter. Utvalg og metode: Utvalget var alle kommunale sykehjem i Oslo. Tjueseks sykehjem hadde beboere som kunne inkluderes i studien, av disse deltok 21. Sykehjemsbeboere ble tilfeldig trukket ut til forespørsel om deltakelse. Totalt deltok 358 sykehjemsbeboere i studien, hvorav 46 % bodde ved skjermede enheter. Ernæringsstatus ble vurdert ved bruk av screening-skjemaet MUST. I tillegg ble det gjennomført antropometriske målinger (armmuskel-omkrets, triceps hudfoldtykkelse og gripestyrke). Datainnsamlingen ble gjennomført høsten 2010. Resultater: Ernæringsscreeningen viste at 65,5 % av utvalget var i lav risiko for underernæring, mens 19,6 % og 14,9 % var i henholdsvis middels og høy risiko for underernæring. Vi fant ingen forskjeller i risiko for underernæring, kroppsmasse-indeks, overarmsmuskel-omkrets, eller triceps hudfoldtykkelse mellom beboere i åpne somatiske avdelinger og i skjermede enheter. Beboerne i skjermede enheter var yngre og sterkere, og kunne i større grad enn beboerne i åpne avdelinger gjennomføre stående målinger av høyde og vekt. Konklusjon: Vi fant at 65,5 % av sykehjemsbeboere med demens var i lav risiko for underernæring, mens 19,6 % og 14,9 % var i henholdsvis middels og høy risiko for underernæring. Vi fant ingen forskjell i ernæringsstatus mellom beboere i åpne somatiske avdelinger og skjermede enheter