Vern av betong mot alunskifer

I Norge er alunskifer betegnelsen på svarte skifre som gir svart strek ved stryking på ru porselensplate. De forekommer i et ca 50 m tykt lag i den kambrisk/ordoviciske lagrekken og inneholder noe karbon, svovelkis, magnetkis og kalkspat i tillegg til skifermaterialet. I 1930-årene ble man klar over at alunskifer forårsaket skader på betong, og "Alunskiferutvalget" ble etablert for å utrede problemet. Et innhold på 0.001 vekts-% svovel i form av magnetkis ble funnet å være skadelig. Dessuten førte drenering og lufttilgang til at skiferen svellet og forårsaket skader på bebyggelse. Utvalgets arbeid førte til en praksis med sprøyting av asfalt på alunskiferen som beskyttelse før kontaktstøp med betong, samt bruk av sulfatresistent sement. Nye krav til kvalitet og levetid gjør det nå nødvendig å innføre retningslinjer for beskyttelse av betong mot skadevirkninger av alunskifer. Det kreves et utviklingsarbeid for å finne frem til et bedre klassifiseringsgrunnlag for skadevirkningen