Engasjerte arbeidarar på ressursorienterte arbeidsplassar: Ei undersøking av jobbressursar som tilfredsstillar behovet for autonomi, kompetanse og tilhøyrsle og samanhengen med jobbengasjement hos norske arbeidstakarar

Bakgrunn: Arbeidsplassen er ein viktig setting for fremjing av helse. Arbeidskvardagen er i stadig forandring, og ein av hovudutfordringane i Norden i dag er auka globalisering, konkurranse og innføring av ny teknologi, noko som utsett arbeidstakarar for høgre krav og stadige omstillingsprosessar. Så mange som 68.6 % av den norske arbeidsdyktige befolkninga er i arbeid, og arbeidskvardagen vil ha ein betydeleg påverknad på Norske arbeidstakarars helse og velvære. Formål: Formålet med denne studien var å undersøke samanhengen mellom jobbressursar, jobbkrav og jobbengasjement hos norske arbeidstakarar, ved bruk av Jobbkrav-Ressursmodellen. Dei tre grunnleggjande psykologiske behova for kompetanse, autonomi og tilhøyrsle har vorte studert i form av jobbressursar og deira samanheng med jobbengasjement. Jobbengasjement er brukt som positivt helsemål, og studien er skrive innanfor positiv psykologisk tradisjon. Materiale og metode: Utvalet bestod av 918 norske arbeidstakarar. Data vart henta ut frå European Social Survey 5 (ESS, 2010b) . Det er gjort korrelasjonsanalysar og hierarkiske regresjonsanalysar for å studera samanhengen mellom jobbkrav, jobbressursar og jobbengasjement. Resultat: Jobbressursar påverka motivasjonsprosessane i JD-R modellen i større grad enn jobbkrav. Jobbressursar som var støttande for dei tre grunnleggjande behova for autonomi, kompetanse og tilhøyrsle spela ei rolle for motivasjonsprosessane, der jobbressursane som kan skape oppleving av kompetanse hadde best forklaringskraft på jobbengasjement. Konklusjon: Arbeidsplassar som støttar behova for autonomi, kompetanse og tilhøyrsle, og som har tilstrekkelege jobbressursar tilgjengeleg vil kunne skape jobbengasjement hos norske arbeidstakarar. Kompetansebyggjande ressursar ser ut til å spele ei større rolle i forklaringa av jobbengasjement enn autonomi og tilhøyrsle