Musikkterapi og rusmiddelfeltet. Holdninger til behandling av mennesker med rusmiddelproblematikk beskrevet gjennom litteratur fra musikkterapi og statlige dokumenter.

Studien undersøker hvordan holdninger i litteratur om Norsk musikkterapi i rusomsorgen sammenfaller med offisielle dokumenter og retningslinjer som regulerer behandling av ruslidelser. Siden det eksisterer lite norsk forskning på musikkterapi innen rusomsorg suppleres dette med internasjonale studier. Diskusjonen tar for seg hvordan den medisinske modellen har innvirkning på hvordan vi måler psykoterapeutiske tilnærminger, stigmatiseringen denne pasientgruppen opplever og hvordan musikkterapi anvendes for å fremme ressurser og gi motivasjon. I litteraturgjennomgangen viser det seg at brukerperspektivet er et gjennomgående tema både i de offisielle dokumentene og i de typisk norske tilnærmingene til musikkterapi (samfunnsmusikkterapi, ressurs- og recoveryorientert musikkterapi.) Til tross for at psykoterapeutiske behandlingstilnærminger anbefales i de offisielle dokumentene for rusomsorg ser det ut til at vi fremdeles har et stykke å gå før dette er skikkelig implementert. Både musikkterapitekstene og de offisielle holdningene beveger seg i samme retning mot et mer recoverybasert perspektiv på helse og omsorg