Tid og omsorg : en fenomenologisk undersøkelse av opplevd til blant pasienter og sykepleiere på en somatisk sengepost

Formålet med denne fenomenologiske studien var å undersøke om pasienter og sykepleiere opplever tiden på sykehus radikalt forskjellig, hva forskjellene eventuelt består i og hvilke implikasjoner det kan ha for den kliniske sykepleien. Studien omfatter dybdeintervju med fire voksne hospitaliserte pasienter og fire sykepleiere. Pasientene var kronisk syke med minimum 2 liggedøgn i avdelingen. Sykepleierne jobbet i hel stilling og hadde minimum 1 års erfaring på avdelingen. Teoretisk forankring for studien var omsorgsteoretikere som Martinsen, Elstad og Hamran. Tidsbegrepet ble redegjort for og fenomenet tid drøftet ut fra et psykologisk, et fenomenologisk og et praktisk perspektiv. Giorgis deskriptive fenomenologiske metode ble benyttet i forbindelse med datasamling og dataanlayse. Studien fant at det var en radikal forskjell i tidsopplevelsen blant pasienter og sykepleiere. Denne forskjellen er karakterisert ved hjelpe av tre ulike "tidsstrukturer"; avdelingens lineære tidsstruktur, pasientenes individuelle tidsstruktur og sykepleiernes parallelle tidsstrukturer. Tre "tidsmønstre" fanger inn essensen i disse tidsstrukturene. Ett tidsmønster er karakterisert av offisielle rutiner med faste tidspunkter, ett annet av offisielle rutiner med flytende tidspunkter og det tredje av uoffisielle rutiner med flytende tidspunkter. De tre tidsmønstrene opptrer med ulik variasjon, styrke og omfang innenfor hver tidsstruktur. I pasientenes individuelle tidsstruktur er kun det første tidsmønstret synlig. Ventetid er et særtrekk i denne tidsstrukturen. I avdelingens lineære tidsstruktur er de to første tidsmønstrene synlig. Behandlingstid ER et særtrekk i avdelingens lineære tidsstruktur. I sykepleierenes parallelle tidsstrukturer er det siste tidsmønsteret usynlig. Særtrekket her er både en behandlingstid og en pleietid. Det kom klart frem at avdelingens lineære tidsstruktur påvirker de to andre tidsstrukturene. En hovedkonklusjon er at tiden, slik pasienter opplever den, har en eksistensiell side som sykepleiere ikke har nok forståelse for En annen er at ventetiden er et spesielt særtrekk ved pasientenes opplevelse av tid; pasientene venter fra de kommer inn til de reiser hjem. En tredje konklusjon er at sykepleiere opplever å ikke ha tilstrekkelig kontroll over egen arbeidstid til å ivareta pasientenes grunnleggende behov og de faglige forpliktelsene som yrkesutøvelsen krever