Studier av elveoser og elveutløp i større elver i Trondheimsfjorden: Steinkjerelva, Verdalselva og Stjørdalselva

Denne masteroppgaven omfatter prøvetaking av kjerneprøver av sediment utenfor utløpet til re av de større elvene i Nord-Trøndelag; Steinkjerelva, Verdalselva og Stjørdalselva. Prøvene ble dekomponert og analysert med analyseinstrumentet «Inductively Coupled Plasma-Mass Spectrometry» (ICP-MS), hvor konsentrasjonen av 65 ulike grunnstoffer ble undersøkt. Et utvalgt av disse grunnstoffene ble videre plukket ut og studert nærmere basert på antagelser om hvilke grunnstoffer som hadde en relevans i forhold til de mulige lokale utslippskildene ved de ulike lokalitetene. Formålet med analysen var å studere tidsprofiler (dybdeprofiler) der konsentrasjonen av grunnstoffer ble studert mot dybden i sedimentkjernene. De ulike grunnstoffene ble så normalisert mot aluminium for å avdekke mulige antropogene tilførsler for de ulike grunnstoffene. Resultatet av dette ble normaliseringsprofiler, som videre ble studert sammen med tidsprofilene. Normaliseringsprofilene ble ilagt spesiell vekt og viste at den største delen av den antropogene tilførselen ved alle lokalitetene hadde skjedd i nyere tid, spesielt fra starten av andre verdenskrig. Profilene viste også at påvirkningene var ulike ved de ulike lokalitetene. Korrelasjonene mellom aluminium og ulike grunnstoffer ble studert for å avdekke hvilke grunnstoffer som kunne knyttes til antropogen tilførsel. Alle sedimentprøvene var, i noe ulik grad, påvirket av ulike antropogene og naturlige geokjemiske hendelser, hvorav sedimentprøven utenfor Stjørdal i høyest grad var påvirket av menneskelig aktivitet. Eksempler på hendelser som ble knyttet til menneskelig aktivitet og som hadde endret sammensetningen i sedimentene er; andre verdenskrig, byutvikling, modernisering av jordbruk i form av kunstgjødsel og pesticider, gruvedrift og industriell aktivitet. Sedimenteringshastigheter ble forsøkt beregnet basert på datering av utslag i normaliseringsprofilene til grunnstoffene som ble knyttet til spesielle antropogene og naturlige geokjemiske hendelser. Det viste seg å være variasjoner i sedimenteringshastigheten både innenfor et og samme sediment og mellom de ulike sedimentene. Graden av forurensning for stoffene arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink ble sammenlignet opp mot grenseverdier satt av KLIF. Denne sammenligningen viste at sedimentene i det store og hele var lite forurenset med disse grunnstoffene, med unntak av kobber, krom og nikkel i øvre lag av sedimentkjernene utenfor utløpene til Verdalselva og Stjørdalselva