Pasienters erfaring med ernæring og spising i sykehus : en empirisk studie

Hensikten med studien var å få kunnskap om hva pasienter opplevde som vesentlig i forbindelse med ernæring og spising i sykehus, hvilke forventninger de hadde til sykepleien og hvilken betydning måltider hadde for deres opplevelse av velvære under sykehusoppholdet. Ansvar for pasienters ernæringbehov og tilretteleggelse av spisesituasjonen er i følge Nightingale og Henderson som er brukt som sykepleiefaglig rammeverk, en sentral sykepleieoppgave av både fysisk og psykisk betydning - ved å virke på pasienten som helhet, hans helse og helbredelsesprosesser. Forskning har dokumentert underernæring hos mange pasienter ved innleggelse i sykehus og forverring av ernæringstilstanden under sykehusoppholdet. Studien er kvalitativ og beskrivende. Data er innhentet gjennom semistrukturerte intervju med ti pasienter med kronisk obstruktive lungelidelser, inneliggende i en medisinsk avdeling. Datanalysen var inspirert av Corbin og Srauss, men fortolkningen ble gjort utfra hermeneutiske prinsipper. Funn fordelte seg i tre hovedkategorier: tilfredshet med maten, velvære og kommunikasjon. Å få mat som smakte og som de var vant med fremsto som vesentlig for pasientene. "Hjemlig standard" var en viktig referanseramme, spesielt ved dårlig matlyst. Pustebesvær og behandling virket hemmende på matlyst og matinntak. Seks av ti ble funnet å være 15-35% undervektige, bare to fikk ekstra ernæringstiltak. Noen pasienter uttrykte mere behov for tilrettelegging enn det som ble gitt i forbindelse med spisesituasjonen. Tid og ro til å spise, hygiene og estetikk ble fremholdt som viktig. Kommunikasjon ble funnet vesentlig, om ikke avgjørende for ivaretakelse av individuelle behov og ønsker. Pasientens innflytelsesmuligheter ble funnet påvirket av indre og ytre faktorer, som pasientrollen, selvbilde, matserveringssystem og valgmuligheter. Sykepleierens holdninger ble opplevd som viktige i ernæringsomsorgen. Pasientene ønsket at sykepleierne skulle vise mer initiativ, varme, oppmerksomhet, interesse og omtanke. Konklusjon: Kommunikasjon og systematiske rutiner synes å være avgjørende for individualisering, velvære og tilfredshet i forbindelse med ernæring og spising i sykehus