Fortellinger om global oppvarming : og den norske avisdekningen som skjøt fart

Avisdekningen av klimaendringer i de to største avisene i Norge, Aftenposten og Verdens Gang, er fokus i oppgaven. To kvantitative undersøkelser er gjort; en innholdsanalyse og en frekvensanalyse. I innholdsanalysen utgjør utvalget 370 redaksjonelle tekster om klimaendringene, klippet fra tre måneder lange perioder omkring utgivelsen av de to siste rapportene fra FNs klimapanel (IPCC). I frekvensanalysen inngår alle tekster, også debattinnleggene, om klimaendringer hvert år fra 1987 til 2009. Hovedfunnet i innholdsanalysen er at begge avisene gir uttrykk for en holdning til klimaendringene som er i tråd med IPCCs rapporter og at kilder som er skeptiske til IPCC i svært liten grad får redaksjonell spalteplass. Dette speiler den rådende klimaforskningen, i det andre undersøkelser viser at rundt 98 % av klimaforskerne støtter IPCCs konklusjoner. Innholdsanalysen viser videre at temafordelingen og kildebruken er ulik i de to avisene. Tekstene er analysert etter en tenkt hovedfortelling etter modell av Anthony Downs “issue-attention cycle”, hvor teorien er at alle miljøsaker går gjennom en lineær oppmerksomhetssyklus i identifiserbare faser. Sett i lys av dette kan Aftenposten sies "å være kommet lengst" i sin klimafortelling, fordi overvekten av tekstene handler om tiltak for å begrense klimagassutslipp og derved bremse endringene. Overvekten av tekstene i VG handler fortsatt om å presentere klimaforskning og konsekvenser av endringene. Av frekvensundersøkelsen fremgår det at Aftenposten har hatt langt bredere dekning av klimaendringene enn VG i alle år. Det er et påfallende sammenfall i fluktuasjonen år for år, særlig etter 1997 da VG for alvor begynte å dekke saksfeltet. 2007 var året hvor flest klimatekster ble publisert i begge aviser, antall artikler tredoblet seg fra 2006 til 2007 i begge aviser