Å lese er å lære : om tekstsamlingene i tre lærebøker i norsk for videregående yrkesfaglig utdanningsprogram

Målet med denne oppgaven var å analysere tekstsamlingene i tre norsklærebøker for yrkesfaglig utdanningsprogram. Mitt empiriske materiale var i hovedsak tekstsamlingenes skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i fire problemstillinger. Resultatet skulle gi en indikasjon på hvordan lærebøkene har fulgt opp noen av de kravene Kunnskapsløftet stiller. Analysen tok utgangspunkt i fire problemstillinger. Det har lenge vært en tendens til å bruke et utvidet tekstbegrep i norskfaget. Jeg spurte derfor om hva slags tekstbegrep læreplanen opererer med og hvordan dette er anvendt og fulgt opp i lærebøkene. Jeg undersøkte videre om det er en overvekt av mannlige forfattere i tekstsamlingene, og om det er slik at mannlige forfattere skriver om menn, mens de kvinnelige forfatterne skriver om kvinner. Kunnskapsløftet omtaler tekster både fra samisk kultur og fra verdenslitteraturen. Jeg spurte derfor om hvor mange tekster som var skrevet av forfattere med en annen etnisk bakgrunn enn norsk, og hvilke tekster dette utvalget består av. Basert på en forventning om at enkelte av tekstene i tekstsamlingene skulle være yrkesrettet, spurte jeg om tekstsamlingene inneholder et utvalg tekster som har en yrkesfaglig relevans, og hva dette utvalget i så fall består av. Undersøkelsen bekrefter at det utvidede tekstbegrepet kommer tydelig til uttrykk under norskfaget i Kunnskapsløftet, men at lærebøkene anvender og følger opp dette i ulik grad. Det er en tydelig overvekt av mannlige forfattere i tekstsamlingene, og det er slik at mannlige forfattere i tekstutvalgene oftest skriver om menn, mens de kvinnelige forfatterne i tekstutvalgene oftest skriver om kvinner. Tekstsamlingene i de tre lærebøkene har alle få tekster av forfattere med samisk bakgrunn eller en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Kun en av lærebøkene har både episke tekster og sakprosatekster av enten samiske forfattere eller forfattere med en annen kulturbakgrunn i tekstsamlingen sin, mens de to andre lærebøkene har kun et lite utvalg episke tekster av samiske forfattere og forfattere med en annen kulturell bakgrunn i tekstsamlingene sine. Yrkesretting i lærebøkene skjer helst i forbindelse med sakprosatekster både gjennom tema og oppgavetekstene. Enkelte av de skjønnlitterære tekstene handlet om ulike yrkesgrupper, men var ellers lite yrkesrelevante