Å ikke forstå: kritikkens møte med metafiksjonen i Thure Erik Lunds Compromateria

I denne oppgaven undersøker jeg hvilken rolle romanens metafiksjon kan ha spilt i anmelderiet av Thure Erik Lunds Compromateria. Med utgangspunkt i Anker Gemzøes og Linda Hutcheons teorier viser jeg hvordan metaelementene i Compromateria kan fremme den historiske leserens aktive tolkning og vurdering, men også føre til at leseren desorienteres. Jeg prøver også å vise at Ludvig legger for dagen flere anskuelsesmåter som kan være relevante for anmeldervirket og som beskriver Compromaterias diskurs. I analysen av de syv utvalgte anmeldelsene studerer jeg hvordan litteraturanmelderne forholder seg til og benytter seg av Compromaterias metafiksjon, og hvordan metafiksjonen ser ut til å ha påvirket anmeldergjerningen. Jeg opererer med to hypoteser. Den første er at anmelderne forholder seg til metafiksjonen som om den var «inside knowledge» (Frye, 1957, s. 5), og at de dermed velger å tolke og vurdere i henhold til det som framstår som Compromaterias egen teori. Min undersøkelse av anmeldelsene gjør at jeg må konkludere med anmelderne i liten grad lar seg styre av metafiksjonen. Det er problematisk å trekke ut enkeltpassasjer i et verk der perspektivet skifter kontinuerlig og det meste parodieres. Den andre hypotesen er at vanskeliggjøringsstrategiene ikke kan ende i medskapning innenfor grensene av en anmeldelse, men i stedet må resultere i et behov for en strukturerende aktivitet. Flere av anmelderne var tilbakeholdne når det gjaldt å tolke og vurdere verket, og dette var tilsynelatende på grunn av romanens metaelementer. Metafiksjonteorien kan på flere vis fungere som beskrivelse av anmeldernes møte med metafiksjonen. Teorien tar imidlertid ikke hensyn til anmeldelsessjangeren, og det er muligens derfor teorien ikke korresponderer med anmelderens erfaring i dette tilfellet. Anmeldelsene må kanskje betraktes som en brytningsplass mellom metafiksjonens vanskeliggjøringsstrategier og anmeldelsessjangerens veiledningsforsøk